Kjellfrid Herredsvela-Ill.1
GAVE
Med enkle
ord
Kan jeg
gi deg en gave.
Du får
mine speil.
Lenge var
ordene urørt,
Innelåst
i et skap
Laget av
engler.
Nå kaller
frihetens klokker,
Og ordene
svever ut
Til
folket som bærer.
Jeg gir
mine enkle ord
En plass
mellom stjerner.
Der kan
de gylle sitt ansikt
Og lyse
for verden.
VIDERE
Kom med i
laget,
Kom
videre med dine planer.
La
kunnskapen flyte
Som aske
på vannet,
Og bygg
deg et hus i dag.
Bygg av
kjærlighet til den ene,
Så blir
det et prektigt hus,
Og
gjestene banker på.
Kom
videre med brødfabrikken,
Og se
hevelsen gjennom vinduet.
Kom til
poenget med livet,
Og gi deg
et navn.
KJÆRLIGHET
Gi aldri
avkall på kjærligheten
Til den
vakre, den ene.
Og heng
bildet på veggen,
Og la
speilet henge.
La
kjærligheten vokse
Og lys
veien frem med visdom.
Side 26
VERDIG
Verdig er
jeg til å vinne,
Og verdig
til å gå
Gjennom
ild og vann.
Jeg er
verdig til å bo i huset,
Plante
skog til nye hus,
Og bøker.
Bøkeskogen
vokser villig,
Helt mot
fjellet, inn mot stupet.
Det er
kveld, og natt.
Fuglene
forstår å tie
Når alle
sover.
Fjellet
sover.
Verdig
kommer elven
Gjennom
dalen, gjennom livet,
Inn i
hagen til et møte.
Jeg skal
møte hånden din,
Møte
enken ifra Saba.
Milde
måne,
Enken
maler huset ditt.
FORTELL
Vet du
hva skogen forteller?
At solen
skaper gull av støv
Og
smelter is til legedom.
Historien
om den høye kommer igjen
Med
kjærlighet.
Vet du
hva min elskede sier
Når
dikteren dør?
Han er
gal, som en dommer med kappe.
Og
fuglene flyr før tiden,
Men
triumfbuen er åpen
For den
ene.
Vi skal
ikke bekymre oss.
De falske
får sin lønn.
Og min
elskede spiller i natten
Med åpent
bryst
En
guddommelig komedie,
Med
verdig sjel.
Side 27
MINE ORD
Mine ord
er ikke noe annet
Enn
byggesteiner
I en
urgammel tradisjon.
Mine ord
rekker ikke lenger
Enn
havet.
Og de
færreste har sett dybden der.
Jeg er en
gammel mann med ord,
På vei
til kirkegården
For å
plante og vanne.
Mine ord
er kysset av engler,
Og løftet
i bane rundt sol og måne.
De skal
en dag komme igjen.
Ordene
som er makulert, skal få liv,
Som
fugleunger i vinterfjellet,
Som
blomster til min kjæreste.
Mine ord
er unnfanget i ordløshet
Og
kjenner ingen hjemstavn,
Men
retter seg etter stjernene,
Som gras
og lyng.
EN PIKE
Min
elskede har banket på.
Et
øyeblikk var hun her på jorden,
Som en
blomst.
Min
elskede vokste opp,
Og ble
til den eneste blant tusen.
Selv
trærne måtte bøye seg
I min
elskedes nærhet.
Hun var
en pike uten navn
Som
vokste opp til en skikkelse
Med
favntak og velde.
Min
elskede lever i minnet
Som en
gullfugl, en sølvbekk, et lys
Som aldri
slokner.
Min
elskede venter i kordøren,
Og synger
liv i huset.
Side 28
BANKE PÅ
Jeg
banker på
Og er
husløs.
Det
regner, og kulden dreper
Fluer og
mygg.
Jeg
trenger et sted for natten,
Og er
alene,
Og får
komme inn.
Det ble
en deilig natt.
Jeg
vandrer hjemløs
Og spiser
det jeg får.
Bakeren
tømmer lageret
Til
fuglene i byen.
Jeg
smiler
På veien
til grensen.
Endelig
fri kontrollen
Av
fattige og rike.
VANDRING
Over alt
i verden
Vandrer
folk mot noe annet,
Opplever
ras og vulkan,
Tornado
og storm.
Noen
ganger kommer våren tidlig,
Og
vandringsmannen
Ligger
under åpen himmel
Tett ved
en landevei.
Jeg fikk
haik i Amerika,
Og kom
til vestkysten igjen,
Med
ryggsekken full av bananer
Fra en god
butikk.
Over hele
jorden vandrer noen
Mot
ukjent mål.
Jeg var
heldig, og kom tilbake
Til
røttene.
Side 29
KJEDE
Om kjede
er av gull eller sølv,
Blir du
ikke mer verdifull
Som
menneske.
Men det
underlige er selve kjede,
At vi er
kjedet sammen,
Og
fremstår som en perle.
Som navn
på treet er vi kjedet sammen
Og vet
hvor vi hører til.
Og
språket røper oss.
Vi lever
i kjeder, og veiene knytter
Forbindelsen
mellom by og land
Gjennom
tusen år.
Når vi er
ute og går, kjeder vi veien
Til vårt
indre,
Og vi vet
hvor vi har vært.
Slekt
blir kjedet til slekt, og føttene
Binder
sammen verden
Med
usynlige bånd.
OPPLEVELSE
Jeg har
festet meg til opplevelsen
Av ord
som en kjede
I et
testamente,
Ord som
byggverk i en kirke
På
fjellgrunn.
Ord er
veien som bygger huset,
Som
bygger menneskene
Inn i
skaperverket,
Der jeg
og du opplever, og blir forundret
Over
utrolige ting som skjer
Med huset
som forvitrer
Og
forandrer verden
Til en
årstid med skurtreskere og tornado,
Oversvømmelser
og jordskjelv,
Til alt
brenner,
Og huset
lyser i ild og aske.
Side 30
VELGE
Jeg
velger,
Og velger
bort.
Ordene
kommer
Og går
forbi.
Ordene
daler ned fra en sky
Og blir
til et språk
Med
skatter.
Jeg
velger en skatt,
Og bærer
den frem i verden
Som et
barn.
Ta imot mine
ord.
De er en
gave, et speil
Fra mitt
indre univers.
Ordene
flykter inn i meg,
Og finner
et hjem
Hvor de
kan hvile ut.
Ordene er
mine vokser til,
Og reiser
som barn
I en
lykkelig, og vanskelig verden.
Men best
av alt er ordene
Som
opplevelse
Av virkelighetens
underverk.
SKRIV
Jeg
skriver ord inn i himmelen,
Skriver
noter som alle forstår,
Og
strekker meg etter gjensvar
I en
blågrå masse av skyer.
Jeg
skriver til noen der ute, til den ene
Som gikk
opp på et fjell
Og ble
borte.
Nå
skriver jeg til en stjerne,
Til den
ene bak alle skyer,
Der
himmelen er klar og ren,
Og
englene danser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar