Kjellfrid Herredsvela-Ill.
INNHUGG
Når
sjelen får arr
Av dårlig
ånde, ord
Som
svirrer i mugg,
Hjelper
ikke blåbær,
Enkel
musikk.
Sjelen
trenger vann,
Rent
vann.
Når
forfengelighet gjør innhugg
I
økonomien av overdådig forbruk,
Taler
hjerte
Som venn
til venn.
Når
helsen svikter
Og du er
alene, kommer tanker
Som
sitrusfrukter
Inn
gjennom melkeveien,
Og ordene
stanser ikke
Før
lammelsen
Gjør deg
invalid,
Og
krykkene fra staten
Blir en
redning, eller forvandling
I Jesu
navn.
FISK
Vi ser
fisk i havet,
Og
ekteskapet skranter,
Husene
forfaller,
Graver
blir gravd
Og nye
fortauer blir etablert
Så folk
kan vandre gatelangs
Hele
livet, rundt og rundt kloden,
Som en ål
eller vandrefalk.
Vi ser
menneskene samle seg
I
vannkanten
Og
snakker om fisk
Som
verdens midtpunkt eller undergang.
Det
kommer alltid en fisk
I
tegneserien om Peter,
Og
fiskefangst er et ord
Som
forteller om liv langs hele kysten.
Side 41
STILLHET
Ensomheten
føles
Som en
stillhet, sterkere,
Mer ekte
enn vin.
Stillheten
er likevekt i rommet.
Intet er
dypere enn stillhet i et hjerte.
Og
stillheten trenger oss,
Og vi
trenger stillheten for å leve
Harmonisk
med hverandre,
Og kjenne
likevekt
Mellom
høyre og venstre.
Stille
vann, stille fjell.
Alt er
stille i døden,
Men
frosten sprenger stillheten
Og graver
åpnes, jorden roper
Levende
og døde
Inn i en
annen verden.
BREV
Alt kan
avsløres i et brev,
Håndskriften,
stempel, ordene
Som
tenner ild, slukker flamme,
Møter den
andre med nærhet eller hat.
Brevet er
et nakent papir
Som er
påført en rekke ord
Som er
avmålt, eller utstrekt som en vei
Mellom a
og b.
Og
musikken spiller og vekker meg,
Selv i et
fremmed land,
Der
graset alltid er grønt.
Alt kan
forvrenges, men virkeligheten
Åpner
dine øyne til visdom
Så du
ser, og kjærligheten kan beruse
Og styrke
din sjel.
Men ingen
kjenner ordene dypere
Enn den
som er elsket.
Side 42
VEIEN
BYGGER HUSET
Veien
bygger huset, verden.
Slekten
bygger,
Gråstein,
skog og stål bygger.
Vulkanen
bygger.
Poeten
bygger stein på stein,
Planke
for planke inn i reisverket,
Livet
bygger natt og dag,
Bygger
brønner.
Tiden
kommer med et dikt,
Tiden
bygger sine,
Hagemøbler
bygger, gjerde, veier
Mellom
stor og liten.
Huset
reiser sol og stjerner, løfter
Vinter,
vår og sommer,
Høsten
kommer med poeten
Som er
svanger, barnet gråter.
STERK
Være
sterk,
Gå inn i
fjellet,
Føre
folket over passet.
Varden
brenner, livet roper,
Hjemmet
venter på en kvinne,
Sterke
krefter åpner døren,
Vinden
blåser gjennom rommet.
Her er du
og alle sammen,
Langsomt
vandring over isen
Til en
sikker plass på jorden,
Ingen
hunger, ingen pine,
Løftet
hode, fred i landet,
Smykke
seg av ord,
En
stemme.
Poeten
lyser, under skjer,
Over oss
er engler,
Klatrer,
lengter, roper, kjenner angen
Av en ny
og vakker sommer
Med
skjønne blomster, kjærlighet.
Side 43
LYS
Når huset
er ferdig
Er
stjernene tent, og musikken
Nynner i
graset.
Lyset på
himmelen
Synger i
kor, og gir seg selv
Som en
hellig mor.
Huset
skal lyse fra vegger og tak,
Og
fjellet skal lyse fra stien,
Som
himmelvarden.
Når huset
er ferdig, er veien bak,
Og gullet
drypper i rommet.
Den som
får leve lyser nå
Og
hjemme, i evigheten.
TID
Når tiden
er et problem,
Og veien
ikke er ferdig,
Når huset
ikke er bygget,
Og
planene skrinlagt på kontoret.
Da er
tiden et museum
For
gjenglemte ting, en historie
Om den
gang da.
Men livet
går videre, og tiden
Tar imot
oss på veien.
Vi er
ikke fremmede, og vandrer
I flokk
og følge til byggeplassen,
Der huset
vokser.
Tiden
forteller sannheten,
Og vi
gjemmer ordene i vårt hjerte.
Vi
skammer oss ikke,
Men går
oppreist til porten
Som lyser
kjærlighet,
Og vi
merker lyd av engler
Som følger
oss på veien
Til det
hvite hus.
Side 44
SNAKK
Vi
snakker daglig om dette
Å gå
alene,
Kjenne
vinden, stillheten, varmen,
Ensomheten,
frykten.
Snakk
bølger i fabrikken, rommet,
Supermarked,
veier og torg.
Alle har
noe å fortelle
Med munn,
øyner og hals.
Vi snakker
om å overleve, høre til
I en
verden av frost, mur
Grensegjerder
og terror.
Vi
snakker oss frem på veien
Som til
en stor anledning.
Men
næringen er avspist for blomster,
Nå brukes
bare ord
Med
følgeseddel, betales innen
8 dager
til minne
Om en av våre
største poeter.
REISER
Jeg
reiser
Og skal
minst være borte i 14 dager,
Er tent
for turen
Og har
plukket opp en del adresser,
Og en
smal kjørebok viser kart
Til
fiskebanker og fiskevær,
Som var
viktigere enn Norges bank
Før
krigen.
Jeg
reiser mellom flo og fjære,
Mellom
hav og fjell,
Og tar
ferge over fjorden.
Det er
minst en overnatting i Lofoten,
Før
Hammerfest og indrefileten
Olderdalen og Karasjok.
Jeg reiser stadig mot nye mål,
Og burde minst vært to, for kysten er lang,
Og drømmen uten grenser.
Side 45
ALENE
Jeg er
aldri alene i huset.
Fra
rommet ser jeg himmelen
Med
sitrusfrukter.
Jeg lærer
å male indre rom
Som et
diktverk om mennesker
Som ror
på stillhetens hav.
Med tiden
kommer jeg til mitt eget
Og må
knytte skolissene,
Og vente
på servering.
Tiden
løser alle problem.
De som
faller fra, blir tatt imot,
Og
sannheten får en ny stjerne.
DITT
HJERTE
Ditt
hjerte er et hus,
Et vindu,
en stjerne som lyser
Med et
evig budskap
Av
betrodde ord.
Ditt
hjerte er et segl
Som er
rikere enn alt, høyere
Enn måne
og sol,
En glans
fra Paradis.
Ditt
hjerte er en lengsel
Som
driver båten frem med kraft,
Og
strekker sine hender ut
For å
hjelpe.
Ditt
hjerte er min venn,
En perle,
den ene, kjærligheten
Som aldri
forgår, men lever,
Og skal
leve i huset
Som en engel,
min elskede
Fra
begynnelsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar