MUSIKK AV ORD Poesi 2018-2 Side 24-33 *Sigve Lauvaas

R.Larsen-ill.

Side 24-33

BRØNN

Jeg drikker vann fra brønnen.

Og gir av det levende vann.

Jeg flyr med ditt budskap til alle folk

Og bøyer meg for din fot.

Brønnen er dyp som havet.

Ditt vingespenn rekker over alt.

Lyset fordømmer mørket

Og vekker oss til en ny dag.

Når vannet blir vin, skjer et under.

Og dørene åpnes for deg.

Musikken i ordet skal fylle vår jord.

Du gir oss det levende vann.

KAPELL

Jeg sov i ditt hus,

Og du løftet meg ut i hagen.

Vi tente et bål – så alle fikk se

Lyset fra Jerusalem.

Døren er åpen for alle folk.

Ditt tempel skal være et bønnehus.

Her kan vi møtes fra dagens strev,

Og legge av våre byrder.

Du vekker oss med orgelbrus.

Englene synger halleluja

Og lyser fred over mørklagt jord.

Og jeg kan sove trygt med lampen på,

For du er min Gud.

  

OLJE

Salv meg med olje.

Gi meg nattroser til trøst.

Dra teppe over meg, så jeg kan hvile

På din sydvendte veranda.

Gi meg et beger med olje,

Og honning, – for min elskede lever.

Vi skal møtes igjen på den ytterste dag

På Oljeberget, i Jerusalem.

Velsign meg med dine gaver,

Og gi meg av livets vann.

Hver dråpe er ord fra Vår himmelske far,

Som gir oss sin nåde i bøtter og spann

Så lenge det heter dag.

SÅR

Jeg var fange i natten,

Og mine sår ville ikke gro.

Du salvet meg med olje

Og helbredet mitt hungrige hjerte,

Så jeg talte i tunger.

Med tårer og sukk bøyde jeg kne

Og våknet av turtelduer.

Ditt budskap skal ut til de fattige, små.

Og lyset skal vokte din fot.

Hver fange skal åpne sitt hjerte for Gud.

Og han vil salve dine sår.

Han velsigner alle med nåde og fred.

Og pleier de verkbrudne med olje.

Hans kjærlighet kan helbrede.

Hans navn er veien til Paradis,

Der klokkene kimer og kaller.

  

TONER

Jeg samler toner til en sang

Under en lauvtung gran.

Over et belte av hengebjørk

Ser jeg en ørn.

Din skjønnhet i alt som lyser i sol,

Vekker mitt hjerte og sinn.

Og under skyer som trekkes mot sør

Finner jeg tonen til sangen din.

Jeg elsker de lauvtunge trær.

Eik og bjørk, lind og lønn,

Jubler i skogen - når det er vår.

Det fødes saft i lauv og gras

Som summer av bier og lekende barn.

Jeg skriver om dansen i trær og lyng,

Og legger mitt hode på skakke.

Jeg lytter til toget som farer forbi,

Og ser fugler i kor over elven.

De pløyer luften, og sier farvel.

Så er det høst i hagen.

LANDSKAP

Jeg husker mennesker. - Et langt liv

Er en vei med bilder. Landskapet åpner seg.

Det speiler kunnskap og visdom.

Lyset er usynlige tråder fra en mektig sol

Som forvandler landskapet.

Det åpner seg for oss gjennom hele livet.

Skapelsen er en gåte, et mysterium, en kraft

Som fyller jorden med sang og glede.

Alt levende blir løftet.

Vi hører Guds stemme i naturen. 

Landskapet favner alt og alle

Og skaper et rom for bankende hjerter

I de levendes land.

VANN

Vi tørster etter levende vann.

Markene er tørre. Vi lever i et ørkenland.

Vår sjel er omtåket. Vi ser ingen stjerner.

Vi ser ikke veien vi skal gå.

Gullet ligger i fjellet, og vi har ingen meisel.

Vannet speiler skyer som driver med vinden.

Vårt hjerte banker for deg.

Du som skapte himmel og jord, er lyset i verden.

Vi tørster etter sannhet, visdom og kjærlighet.

Dine varme hender omgir oss.

Sol og stjerner vekker oss til din brønn.

Du gir oss liv i overflod. Ditt korn spirer

Og gir mat til slekt etter slekt.

ENSOM

Er du ensom? Søk i ordet etter en venn.

Hogg ned skogen, så du kan se.

Over alle fjell lyser en stjerne.

Tusen fugler flyr i kveld, og vi er alene på en øy.

Ensom mellom trær i parken, mellom høye hus,

I et rom som åpner og lukker for deg,

Ser jeg en blind mann. Det er Bartimeus.

Og snart skjer det et under.

Du og er født blind, men ser verden som en falk.

Fra det høye stuper den etter sitt bytte. 

I din ensomhet kjenner du lengsel etter et anker.

Tiden flyr, og vi har ingen tid å miste.

  

LESE

Folk leser ikke.

Gamle folk kalker ned.

I seksti år har jeg skrevet,

Og bøkene blir brent på bål.

Folk tåler ikke å se tegninger av fanger

Som kryper til korset.

De vil helst ha søt mat, øyeblikk

Som overskygger sjelens innerste tanker.

Folk blir stående å applaudere

Når verden går på skakke.

De tror ikke på Gud,

Og betaler avlat for en god jobb i staten.

Å lese om klima er farlig kost.

En vet ikke hva en skal tro.

Våpen sterkere enn døden,

Er levende ord.

BLOMST

Ordene blir til blomster

Som sprer seg over hele jorden.

I et nu kommer de gjennom luften,

Over alle grenser, og smiler.

Ordene bærer lys og frukt til barna

Som klarer å se en ny verden.

De fødes til liv, og vokser som blomster.

Og alle vil ha del i denne gleden.

De favner hverandre, og spiller

Så jorden skjelver.

Da er det noen som dør.

Og en minnekrans blir flettet for alle

Som går ut av huset.

TEGN

Vi ser tegn i tiden.

De lukkede dører skal åpne seg

Og lyset skal slippe til.

Mens noen stamper mot brodden,

Vil andre gå veien til Betlehem

Og høre sang av engler.

I begynnelsen er en oppklaring, en tanke

Som følger oss hele livet.

Og alle trenger en omvendelse.

Fyrtårnet i verden er Israel,

Ikke gater av gull eller frukt av nåde.

At barnet kommer hjem til slutt,

Forteller om en åpen dør og en levende tro.

Alle som har mistet sine kjære,

Vil en dag møte dem igjen.

På flyplassen i Tel Aviv faller gledestårer

Over underet som har skjedd.

ANSIKT

Uten vinter, ingen vår.

Vi leser skriften, og får visdom.

Vårt ansikt vitner om ordet.

Det er tonen i vår sjel.

Det er speilet som skaper diktet,

Som skaper sangen som varmer mitt hjerte.

Det er ordet som åpner porten

Til den levende hagen.

Betroleser er mer enn ord.

La meg fortelle om en venn som feilet.

Med kjærlige hender ble han løftet til Gud,

Og han fikk et nytt ansikt.

HJERTER

Dager og netter hørte jeg musikken,

Og skimtet lyset fra fjellet.

Solen står opp, og legger seg bak alt.

Og etter vinter kommer vår.

Våre hjerter beveger seg i takt med årstidene.

Vakre barn, enkle barn på rekke og rad,

Som blomster i veksthus, som trær i hagen.

Snart kommer høsten. Da daler solen

Og blender vårt vindu. De hellige engler

Kommer med fred. Og det er jul.

All sorg er borte som dugg for solen,

Og vi kan pynte vårt juletre.

LENGT

Jeg lengter etter gras og sol, og frukt og bær.

Jeg lengter etter vårens gave,

Og hører fuglenes glade dans.

Jeg friskner til når jeg ser en lerke.

Og vinden puster i alle trær.

Med runde lepper og smil i blikket, jeg ser et ekorn

Ved huset mitt. Den piler hurtig mot furuleggen,

Og driver idrett med stram profil.

Jeg rusler rundt med en kjærlig mine

Og vokter sauer og hvite lam.

Jeg jager ulven og favner livet

Som gjør meg levende, øm og varm.

Jeg lengter nå til sommertiden, og høste jordbær

I hagen min.  Men alt skal modnes

Før snøen kommer.

Den stenger veien for buss og bil.

ORDENE LØPER

Ordene løper i mine fotspor,

De følger meg natt og dag.

Alt jeg berører, er ord som lever.

Forsoningens brød er mat.

Ordene synger i vind og skyer.

De metter jorden med kjærlighet.

All vokster lyser som barneøyne.

Nå er vi fremme. Vår sak er klar.

Ja, ordet lever i hele verden

Og fyller sjelen med visdom, lys.

Jeg elsker ordet som gav oss livet.

Snart ser vi kongen i Paradis.

RUSLE

Jeg rusler litt rundt i byen

Og hører latter og barnegråt.

Jeg deler seng med en fremmed

Og kan ikke sove mer.

Jeg rusler fra hageporten

Til Bakeren Helgefred.

All jordisk gods må jeg glemme

Når jeg finner min elskede.

Det gjelder å våke når tiden gir vink

Om noe vi ikke forstår.

La sansene spille, og kjenn Guds hånd

Når bølgene slår mot land.

Så møtes vi hist i paradis

Med engler i hvite klær.

All jorden synger. Nå er det jul.

Vår frelser ble født i dag.

  

DU KOMMER

Du bærer over med meg.

Siden du kom har du vært vev i min vev.

Du flyter på mine årer,

Og jeg løfter dine øyenbryn.

Du kommer til meg,

Men din sjel er reservert som en olding.

Du betrakter meg fra siden med forsonende blikk.

Dine negler er lange, og kan ikke slites.

Jeg kjøper frø til ditt blomsterbed.

Du fisker med øyner i vannet.

Oasen skal speile kjærlighet, og halvmånen lyser.

Alt som er kjøpt med penger forgår.

Din kjole, ditt bølgende hår, din bil

Forteller om spenning i livet.

Siden du kom har du vært vev i min vev,

En båt på havet, et hjerte som slår.

Du roper etter mine armer.

SKATT

Du gir meg en skatt på jorden

Og ønsker en åpen dør.

Du betaler hvert skritt på veien,

Og gir meg en modig hånd.

Jeg elsker deg som en flamme.

Jeg elsker deg mer enn før.

Du maler portrett, malerier,

Og donerer alt for en hellig sak.

Du er en skatt for våre kjære,

En ring for fremtid og håp.

STILLHET

Jeg hører en annen stillhet.

Stjernene spiller på strenger av gull,

Og jeg er i et annet land,

Der ordet vokser som barnet.

Stillheten bak alle fjell

Kommer når det er natt. - Som vinden puster,

Er livet min lønn. Jeg hvisker navnet

Og kjemper med Gud.

Jeg elsker meg selv til det siste.

Susen fra trærne åpner min munn.

Jeg synger som fugler fra havet.

Når dagen er ferdig, og båten forlatt.

Da lyser navnet ved graven.

FYRTÅRN

Jeg ser fyrtårn, og tiden flyr.

Den haster med toget, i trikk eller bil.

Alt skal videre i korridoren.

Her er vi sammen. Vårt indre liv

Skal lyse som fyrtårn i verden.

Ordet skal tenne gnist, bygge bro,

Og hjelpe oss over når det er kveld

Og livsbålet slokner.

Dønninger klapper mot strand,

Og bølger åpner sitt gap.

Havet speiler hver kvinne og mann

Med nåde og fred, -

Og åpner sin munn til en tale

Når båten seiler med barnet.

Lyset er vevd i en hellig sky.

I Stillhetens dal høres toner av englesang.

Et fyrtårn er sløkt. Det er vinter på jord,

Og sorgen er stor over landet.

Det graves en grav for de hellige, små.

Det lyser i flagg før vi sovner.