MUSIKK AV ORD Poesi 2018-2 Side 16-23 *Sigve Lauvaas

Madagaskar-ill.

Side 16-23

BRO

Bro, bro Brille.

Snart er høsten over oss,

Og vi må finne oss et skjul

Før vinterstormen kommer.

Bro, bro Brille.

Alle er en liten bro, en vei

Fra far til sønn, fra mor til datter.

Og alle reiser med bil, båt og fly

Så lenge vi lever.

Bro, bro Brille.

Ingen kan hoppe over elven nå.

Alle må finne sin tid.

Vi skal leve, handle, og tørke støv

Før festen i himmelhaller.

LYSET

Mørke og lys går hånd i hånd

Gjennom tidens karusell.

Stjerner, måne og sol har sin egen vei

Og styres av krefter som holder.

Jeg tenker på ordet som kom til jord

For å gi oss trøst og varme.

Jeg tenker på nåden, og barnet ditt.

Men, Jerusalem lyser evig.

SPEIL

Det dypeste speil er havet.

Det er som et øye, et hjerte som slår

For Israel, og de tusen hjem

Som lever på nåde.

Speilet har vi alle - i oss selv.

Vi er barn som kan se og høre.

Vi føler støy og angst når havet brøler

Og skyene flyr som en drake.

ORD

Ord er bindeledd i en setning

Som bokstaver og tankestrek.

Ordne lyser og gir mening,

Og har en veldig virkning i sammenheng

Med andre ord – som danner en varde

For helhet og kraft.

Ordene gir varme, og lyser i verden

Som barn og gode mennesker,

Født som greiner på livets tre.

Her er vi søsken, og kan møte hverandre

Til alle tider, så lenge vi har et budskap,

Et ord mer verdt enn gull.

Livet vekker oss til kjærlighet,

Visdom, og bønn for vår bror.

Ordene er grenseløse, som levende vann,

Som nåde fra Gud.

MÅLLØS

Målløse blir vi i møte med skaperens prakt.

Naturen åpner sitt øye, og vi kan se.

Våre hender strekker seg ut etter lyset,

Og plukker blomster og bær.

Alt er over alle grenser. Vi har ikke ord

Som kan måle seg med denne mosaikk av

Fugler, dyr og mennesker, i skjønn forening

I et stort rom, en uendelig hage. Alt er et mysterium.

Bare Gud kan forklare denne gåten.

Jeg er målløs over livet, og må bøye meg

I takk og jubel til en levende Gud.

  

MUREN

Muren er falt.

Med meisel kan vi ta med oss et stykke.

Lyset er komt til jord.

Vårt hjerte kan favne det alle kan kjenne og se.

Solen åpner seg til liv i oss, som blod i maskineriet.

Alt er et under, en skaperorden ingen kan forstå.

Uten tro er livet mekanisk,

Som roboter og gamle dreiehjul.

Muren over alle murer er Guds fjell, ordet.

Her kan vi forsyne oss, natt og dag.

Stykke for stykke kan vi dele ut til alle folk.

Det er vår lodd å være tjenere for ordet.

SVING

Jeg kan ikke danse,

For jeg kan ikke svinge meg.

Salomo lot meg gå naken og hjelpeløs.

De høye hæler gjorde meg kvalm.

Ingen ville komme til meg, ingen lærte meg

Den gamle sangen om livet.

Jeg reiste meg fra bordet.

Glassene klirret, mødrene var hjemme,

Og noen satt med enker og holdt varmen.

Jeg kondolerte og gikk ut av hønsehuset

Med sus av musikk i bakgården.

Her kunne de flaske seg, uteliggerne.

HØRE TIL

Jeg hører ikke til,

Er feiltilpasset i denne verden,

Født under en annen stjerne, avskåret

Fra vinduet med lys fra slottet.

Jeg spiller sjakk med meg selv,

Men har hjertet på en annen planet.

Triste, ensomme kvinner i parken roper,

Men jeg svarer ikke. Jeg er helt alene i verden,

Men har en ekte sjel.

PORTEN

Jeg klatrer over klostermuren.

Stålgitteret var to meter høyt – rundt hele eiendommen.

Jeg ringte på, midt på natten. En nonne dukket opp,

Ute av seg av å få besøk.

Jeg fikk komme inn, og fikk varmet meg i foajeen.

Her ble det servert mat og drikke til frokost.

Jeg fikk omvisning i hagen og noen traktater.

Porten ble åpnet – og jeg fikk slippe ut.

VENNER

Mange er på nette, og blir kjærester

Under blå himmel, gjennom syltynne tråder.

De tørster etter hverandre

Og gir alltid et signal.

Venner smelter på nette, som kopper og bly.

De skåler og drikker hver med seg.

All tungsinn er borte, og solen stiger.

De finner hverandre som naboer

Og trøster seg med noe som har skjedd.

Inderlig mett av dage kan de puste ut

Og la båten gå. Det er ikke for tidlig.

De har ikke mer å gi hverandre.

Trygt har de sover, og nå er det for sent å snu.

UNG

Det lønner seg å være ung.

Alltid litt yngre enn den andre.

Vi skal leve lengst, oppnå fordeler på flyet,

På trikken, langs veien med den utvalgte.

Vi kan kjøpe oss en alder, velge om vi er barn

Eller voksen, dame eller mann. Kjærligheten er på børs,

Og vi kan kjøpe aksjer i det beste selskap,

Bare vi har den rette alder, og det er bare et papir.

Å DELE

Vektskålen deler døgnet.

Mann og kone deler frukten

Til tusen frø som vokser inn i himmelen.

Vi deler med hverandre ord og bilder,

Så vi kan se klart i speilet.

Vi deler hagen, så alle kan dyrke.

Vi deler eiendom og gull,

Og vokser til varder, lyktestolper.

Vi er tydelige før øksen hogger treet.

VIRKELIG

Der er ikke mening i ord

Som samler sykdom som sprer seg som pest

Og ødelegger landskapet, folk og fe.

Denne virkeligheten i tiden er historie.

Da hadde vi et ritual å hjelpe,

Men det var for seint.

Jeg krysser grenser og bygger et nytt hjem,

Og følger veien til brønnen.

Jeg holder taler, og dypper penselen i glasset

Med de edle dråper.

Jeg vil overskygge verden med lys

Før natten innhenter oss.

VELSIGNET

Du og jeg er velsignet. Vi er velsignet

Med mat og klær, lys og varme.

Vi har god samvittighet, og vi kjenner ikke løyn.

Som sjøfolk kan vi navigere,

Og finner frem i de smuleste farvann.

Min historie blir skrevet med blod

Dyppet i kjærlighet.

Men jeg har en bønn: Å komme igjen

For å velsigne de hellige.

ORD

Gi meg et ord, ikke en kaktus,

Til dagen jeg har fått.

Gi meg greiner til det store treet,

Så jeg kan klatre og være glad.

Unge roser kommer med nye skudd.

Grønne blader folder seg ut.

Alle vil fortelle om seg selv og været.

Men skaperen får ikke et ord.

HVERDAG

I denne tiden er det lett å forhaste seg.

Forventning og mål henger ikke sammen.

Vi skapes til stjerner, men dør som de andre

Når ventetiden er slutt.

I hverdag og fest har vi samme tid,

Og urviseren tikker mot null.

Alle har nok med å spise og sove.

I stillhetens hus er der snøfnugg på ruten.

En vakker dag kommer engelen ut.

Vi får en forsmak på hva som vil komme.

Sykdommen løper som hyener og ulv.

Våre gjester er mange, men snart er det over.

Blikket er stivnet, og kroppen sover.

Lang er veien til himmelens Gud.

KVELD

Det mørkner i parken, i hus og hytter.

Øynene hviler, men hjertet slår.

Kroppens organer kan puste i tiden,

Men utenfor står engler i kø.

Som barn på jorden har alle et anker.

Kjærligheten er vin og brød.

Vi trenger hverandre og synger sammen.

Hvert ord er lys. - De bryter mørkets lenker

Og åpner veien til Fader Vår.

HÅPET

Håpet er rent, og sterkt som stål.

Jeg har et håp som skal leve.

Det ligger i troen et mesterlig håp

Om en gang - å alltid leve.

Vi overlever døden. Det er en gåte.

Vi overlever tiden. Det er uforståelig.

Etterpå står vi i kø for å spise

Av lammet, det levende brød.

Håpet på jorden lyser i rommet.

Vi håper og tror på en skaper, en Gud.

Vi håper å møtes med slekt og venner,

Bak alle gardiner, i Paradis.

BESØK

Hvis du kommer, vil jeg ta imot deg med åpne armer,

Følge deg på veien vår.

Vi er sammen om å eie dette stedet.

Øya lyser uti havet - som en stjerne i det blå.

Hvis vi overlever krig og smerte, skal vi danse,

Finne tonen til en enkel melodi.

Vi skal bygge oss et hus ved stranden

Og leve livet som de gjør i gammel tid.

Alt rundt oss, er en gåte. Og nakne går vi her ifra.

Hver en sjel som kommer med sin klage,

Trenger hjelp å se – og lytte til ditt ord.

Der finnes håp for alle. Snart kommer Gud tilbake

Og henter sine til den nye jord.

  

KRAFT

Ny kraft kommer i lyset.

Medmennesker lyser på jord.

Vi kler oss nakne for hverandre,

Er speil og lys - i gjerning og i ord.

Kraften er i våre lepper.

Våre lemmer er druemat.

Vi går på stien til det høye fjellet.

Her møter vi en venn og bror.

Kraften lyser over hele verden.

Stjernene strekker sine armer ut.

Vi kan hvile trygt når mørket faller.

Vi er vevd av gull til himmelkor.

HJERTE

Mitt hjerte slår under isen, i vinterkulde og snø.

Min elskede hører mitt hjertet – og våkner av det.

Alt ligger åpent i dagen. Jeg ser barn i det blå.

Og klokkene kimer for alle i dag.

Det er skuddår, og tiden henger ikke på greip.

Våre hjerter smelter til våren.

Og vi skal gifte oss snart.

AVSTAND

Alt har et mål, og en avstand.

Vi leser fra A til Å.

Vi beveger oss gjennom livet

Og drar tiden med.

Vi måler hvert skritt til graven,

Og fødes hvert sekund.

Vi ånder i kraften fra Ordet,

Og lyser i evighet.

R.Larsen-ill.