![]() |
Madagaskar-ill. |
Side 16-23
BRO
Bro, bro Brille.
Snart er høsten over oss,
Og vi må finne oss et skjul
Før vinterstormen kommer.
Bro, bro Brille.
Alle er en liten bro, en vei
Fra far til sønn, fra mor til
datter.
Og alle reiser med bil, båt
og fly
Så lenge vi lever.
Bro, bro Brille.
Ingen kan hoppe over elven
nå.
Alle må finne sin tid.
Vi skal leve, handle, og
tørke støv
Før festen i himmelhaller.
LYSET
Mørke og lys går hånd i hånd
Gjennom tidens karusell.
Stjerner, måne og sol har sin
egen vei
Og styres av krefter som
holder.
Jeg tenker på ordet som kom
til jord
For å gi oss trøst og varme.
Jeg tenker på nåden, og
barnet ditt.
Men, Jerusalem lyser evig.
SPEIL
Det dypeste speil er havet.
Det er som et øye, et hjerte
som slår
For Israel, og de tusen hjem
Som lever på nåde.
Speilet har vi alle - i oss
selv.
Vi er barn som kan se og
høre.
Vi føler støy og angst når
havet brøler
Og skyene flyr som en drake.
ORD
Ord er bindeledd i en setning
Som bokstaver og tankestrek.
Ordne lyser og gir mening,
Og har en veldig virkning i
sammenheng
Med andre ord – som danner en
varde
For helhet og kraft.
Ordene gir varme, og lyser i
verden
Som barn og gode mennesker,
Født som greiner på livets
tre.
Her er vi søsken, og kan møte
hverandre
Til alle tider, så lenge vi
har et budskap,
Et ord mer verdt enn gull.
Livet vekker oss til
kjærlighet,
Visdom, og bønn for vår bror.
Ordene er grenseløse, som
levende vann,
Som nåde fra Gud.
MÅLLØS
Målløse blir vi i møte med
skaperens prakt.
Naturen åpner sitt øye, og vi
kan se.
Våre hender strekker seg ut
etter lyset,
Og plukker blomster og bær.
Alt er over alle grenser. Vi
har ikke ord
Som kan måle seg med denne
mosaikk av
Fugler, dyr og mennesker, i
skjønn forening
I et stort rom, en uendelig
hage. Alt er et mysterium.
Bare Gud kan forklare denne
gåten.
Jeg er målløs over livet, og
må bøye meg
I takk og jubel til en
levende Gud.
MUREN
Muren er falt.
Med meisel kan vi ta med oss
et stykke.
Lyset er komt til jord.
Vårt hjerte kan favne det
alle kan kjenne og se.
Solen åpner seg til liv i
oss, som blod i maskineriet.
Alt er et under, en
skaperorden ingen kan forstå.
Uten tro er livet mekanisk,
Som roboter og gamle
dreiehjul.
Muren over alle murer er Guds
fjell, ordet.
Her kan vi forsyne oss, natt
og dag.
Stykke for stykke kan vi dele
ut til alle folk.
Det er vår lodd å være
tjenere for ordet.
SVING
Jeg kan ikke danse,
For jeg kan ikke svinge meg.
Salomo lot meg gå naken og
hjelpeløs.
De høye hæler gjorde meg
kvalm.
Ingen ville komme til meg,
ingen lærte meg
Den gamle sangen om livet.
Jeg reiste meg fra bordet.
Glassene klirret, mødrene var
hjemme,
Og noen satt med enker og
holdt varmen.
Jeg kondolerte og gikk ut av
hønsehuset
Med sus av musikk i
bakgården.
Her kunne de flaske seg,
uteliggerne.
HØRE TIL
Jeg hører ikke til,
Er feiltilpasset i denne
verden,
Født under en annen stjerne,
avskåret
Fra vinduet med lys fra
slottet.
Jeg spiller sjakk med meg
selv,
Men har hjertet på en annen
planet.
Triste, ensomme kvinner i
parken roper,
Men jeg svarer ikke. Jeg er
helt alene i verden,
Men har en ekte sjel.
PORTEN
Jeg klatrer over klostermuren.
Stålgitteret var to meter
høyt – rundt hele eiendommen.
Jeg ringte på, midt på
natten. En nonne dukket opp,
Ute av seg av å få besøk.
Jeg fikk komme inn, og fikk
varmet meg i foajeen.
Her ble det servert mat og
drikke til frokost.
Jeg fikk omvisning i hagen og
noen traktater.
Porten ble åpnet – og jeg
fikk slippe ut.
VENNER
Mange er på nette, og blir
kjærester
Under blå himmel, gjennom
syltynne tråder.
De tørster etter hverandre
Og gir alltid et signal.
Venner smelter på nette, som
kopper og bly.
De skåler og drikker hver med
seg.
All tungsinn er borte, og
solen stiger.
De finner hverandre som
naboer
Og trøster seg med noe som
har skjedd.
Inderlig mett av dage kan de
puste ut
Og la båten gå. Det er ikke
for tidlig.
De har ikke mer å gi
hverandre.
Trygt har de sover, og nå er
det for sent å snu.
UNG
Det lønner seg å være ung.
Alltid litt yngre enn den
andre.
Vi skal leve lengst, oppnå
fordeler på flyet,
På trikken, langs veien med
den utvalgte.
Vi kan kjøpe oss en alder,
velge om vi er barn
Eller voksen, dame eller
mann. Kjærligheten er på børs,
Og vi kan kjøpe aksjer i det
beste selskap,
Bare vi har den rette alder,
og det er bare et papir.
Å DELE
Vektskålen deler døgnet.
Mann og kone deler frukten
Til tusen frø som vokser inn
i himmelen.
Vi deler med hverandre ord og
bilder,
Så vi kan se klart i speilet.
Vi deler hagen, så alle kan
dyrke.
Vi deler eiendom og gull,
Og vokser til varder,
lyktestolper.
Vi er tydelige før øksen hogger
treet.
VIRKELIG
Der er ikke mening i ord
Som samler sykdom som sprer
seg som pest
Og ødelegger landskapet, folk
og fe.
Denne virkeligheten i tiden
er historie.
Da hadde vi et ritual å
hjelpe,
Men det var for seint.
Jeg krysser grenser og bygger
et nytt hjem,
Og følger veien til brønnen.
Jeg holder taler, og dypper
penselen i glasset
Med de edle dråper.
Jeg vil overskygge verden med
lys
Før natten innhenter oss.
VELSIGNET
Du og jeg er velsignet. Vi er
velsignet
Med mat og klær, lys og
varme.
Vi har god samvittighet, og
vi kjenner ikke løyn.
Som sjøfolk kan vi navigere,
Og finner frem i de smuleste
farvann.
Min historie blir skrevet med
blod
Dyppet i kjærlighet.
Men jeg har en bønn: Å komme
igjen
For å velsigne de hellige.
ORD
Gi meg et ord, ikke en kaktus,
Til dagen jeg har fått.
Gi meg greiner til det store
treet,
Så jeg kan klatre og være
glad.
Unge roser kommer med nye
skudd.
Grønne blader folder seg ut.
Alle vil fortelle om seg selv
og været.
Men skaperen får ikke et ord.
HVERDAG
I denne tiden er det lett å
forhaste seg.
Forventning og mål henger
ikke sammen.
Vi skapes til stjerner, men
dør som de andre
Når ventetiden er slutt.
I hverdag og fest har vi
samme tid,
Og urviseren tikker mot null.
Alle har nok med å spise og
sove.
I stillhetens hus er der snøfnugg
på ruten.
En vakker dag kommer engelen
ut.
Vi får en forsmak på hva som
vil komme.
Sykdommen løper som hyener og
ulv.
Våre gjester er mange, men
snart er det over.
Blikket er stivnet, og
kroppen sover.
Lang er veien til himmelens
Gud.
KVELD
Det mørkner i parken, i hus
og hytter.
Øynene hviler, men hjertet
slår.
Kroppens organer kan puste i
tiden,
Men utenfor står engler i kø.
Som barn på jorden har alle
et anker.
Kjærligheten er vin og brød.
Vi trenger hverandre og synger
sammen.
Hvert ord er lys. - De bryter
mørkets lenker
Og åpner veien til Fader Vår.
HÅPET
Håpet er rent, og sterkt som
stål.
Jeg har et håp som skal leve.
Det ligger i troen et
mesterlig håp
Om en gang - å alltid leve.
Vi overlever døden. Det er en
gåte.
Vi overlever tiden. Det er
uforståelig.
Etterpå står vi i kø for å
spise
Av lammet, det levende brød.
Håpet på jorden lyser i
rommet.
Vi håper og tror på en
skaper, en Gud.
Vi håper å møtes med slekt og
venner,
Bak alle gardiner, i Paradis.
BESØK
Hvis du kommer, vil jeg ta
imot deg med åpne armer,
Følge deg på veien vår.
Vi er sammen om å eie dette
stedet.
Øya lyser uti havet - som en
stjerne i det blå.
Hvis vi overlever krig og
smerte, skal vi danse,
Finne tonen til en enkel
melodi.
Vi skal bygge oss et hus ved
stranden
Og leve livet som de gjør i
gammel tid.
Alt rundt oss, er en gåte. Og
nakne går vi her ifra.
Hver en sjel som kommer med
sin klage,
Trenger hjelp å se – og lytte
til ditt ord.
Der finnes håp for alle.
Snart kommer Gud tilbake
Og henter sine til den nye
jord.
KRAFT
Ny kraft kommer i lyset.
Medmennesker lyser på jord.
Vi kler oss nakne for
hverandre,
Er speil og lys - i gjerning
og i ord.
Kraften er i våre lepper.
Våre lemmer er druemat.
Vi går på stien til det høye
fjellet.
Her møter vi en venn og bror.
Kraften lyser over hele
verden.
Stjernene strekker sine armer
ut.
Vi kan hvile trygt når mørket
faller.
Vi er vevd av gull til
himmelkor.
HJERTE
Mitt hjerte slår under isen,
i vinterkulde og snø.
Min elskede hører mitt
hjertet – og våkner av det.
Alt ligger åpent i dagen. Jeg
ser barn i det blå.
Og klokkene kimer for alle i
dag.
Det er skuddår, og tiden
henger ikke på greip.
Våre hjerter smelter til
våren.
Og vi skal gifte oss snart.
AVSTAND
Alt har et mål, og en
avstand.
Vi leser fra A til Å.
Vi beveger oss gjennom livet
Og drar tiden med.
Vi måler hvert skritt til
graven,
Og fødes hvert sekund.
Vi ånder i kraften fra Ordet,
Og lyser i evighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar