Del 5
EN MORGEN
En morgen vil jeg synge i kor.
En mengde fugler har samlet seg
Fra alle verdens hjørner.
Med en melodi i dur, sopran og bass,
Følger jeg flokken i høyden.
Omtåket av lyden prøver jeg å lande
Før solen blir for sterk.
Jeg synger om en kraftfull spire, et frø,
Som ble til et epletre.
Nå blomstrer syrinene hjemme.
Og jeg går ut – og møter solens øye
Som en mild og vakker trompet.
Jeg synger. Jeg åpner min stemme
For ordet og fuglenes alfabet.
BEVEGET
Dypt beveget
Berører jeg ordene, tangentene,
Bladene som risler i vinden.
De danser i kor.
Og alle er med på denne reisen
Rundt og rundt, – ved midnatt.
Månen stiger, og søvnen blir kort
Som en melodi fra det indre.
Jeg kommer snart.
Når solen flammer med sitt øye
Over jorden, der jeg bor,
Føler jeg Kristi nærvær.
Ordene blir til en symfoni. En tone
Reiser i natten, og åpner seg
Som en blomst til jul.
NÆRHET
Ordene er nær meg, i meg,
De favner meg.
Hvor enn jeg er i verden, er ordene
Som en paraply, et skjold.
Ordene smiler og danser
Som lauv og lyng, som små barn
Med kraftfulle hender.
Ordene har et eget språk, en melodi
Som gir seg til kjenne i alle rom.
Ordene speider overalt
Etter noen å omfavne.
De vil så gjerne fortelle om nærhet
Til alt som er skapt.
Og vi er gull i skaperverket.
Jorden er vår nærhet. Himmelen er vårt speil.
Vi hører strenger av nærhet over alt,
Og lytter til sangen.
Gud holder sjelemesse i dag
Med åpne hender – som løfter barnet
Mot en varde, en luftig katedral.
ETTERPÅ
Bokstavene faller på plass.
Vi har munnen full av ord
Som siler gjennom luften, etterpå.
Ordene gir nåde. De reiser med vinden,
Med bekken, elven, og fosser mot havet.
Ordene eksploderer i et orkester
Som fester seg til det evige språket.
Stammene samler seg.
Menigheten reiser seg og synger
Halleluja, halleluja, halleluja.
TIDEN
Tiden spaserer forbi huset mitt.
Den har fast rute hver dag.
Ingen trenger å være ensomme.
Tiden er nær hvert menneske,
Og holder oss våkne.
Som lyset, er tiden en venn.
Vi kan ikke gå ifra tiden.
Den spaserer forbi, og følger oss
Gjennom dager og netter,
Til livets kveldssol tar farvel.
Tiden har ingen grenser.
Tiden bølger ikke, slår ikke.
Den har ikke kvasse knivblad
For å skjære over navlestrengen.
Tiden kjenner sine, og er tålmodig.
TEGNE
Kunstneren bruker sin blyant,
Fargestift eller pensel.
Med runde albuer stiger portrettet
Av en jeg kjenner.
Kunstneren tegner i nordlys
Og holder blyanten tett til brystet.
Han er åndelig, og ber for maten.
Han tegner en søppelsjakt.
Folk hiver seg til døde.
Millioner sulter i denne verden.
Med spisse albuer går noen frem
Og ofrer til mammon.
Kunstneren har og en sjel, en ånd
Som forteller om rett og galt.
Han maler mennesker som elsker
Hverandre som mann og kvinne.
ETTERPÅ
Tal ikke mer om de utgåtte sko,
Tal ikke mer om det siste.
Alt har sin tid, som strå og lyng.
Men menneskebarnet regjerer.
Våkn, for dagen har lyset som segl,
Og du er en engel for andre.
Selv skal du bygge og male ditt hus,
Før solen går ned i det fjerne.
Etterpå våkner vi glade til sinns.
Og krigen er opphørt, og fuglene ler.
De smiler til barnet som sover søtt.
Det lyser en stjerne for alle.
GARTNEREN
Gartneren ser på soluret sitt. -
I stille kvelder har gartneren sådd
Og plantet i hagen, så alle kan se
At livet er et under.
Gartneren har øyne for alt som gror.
Det vekker gartnerens hjerte.
Han snakker til blomsten som stråler og ler.
Guds hjelp er i gartnerens hender.
Gartneren leser i naturens bok,
Og vet at sommeren i nord er kort.
Det gjelder å lese evangeliet.
Da forstår vi at alt har en ende.
HØST
Nye blomster, alt som gror
Gulner inn, visner bort.
Lauvet blåser gjennom tunet.
Jeg er ukjent, gammel mann,
Uten adresse på jord. -
Men høsten kommer til alle.
På gravlunden er en åpen grav.
Alt er ferdig til kisten.
De synger og spiller.
Det kimer i kor, i bedeslag.
Og presten velsigner navnet.
ORD
Sollyset har en egen grammatikk.
Jeg skjelver ved kanten av stupet.
Min nåde er nok, sier Herrens ord.
Da dveler jeg, og synger med i koret.
Sollyset løfter forsamlingen,
Og alle får nye krefter.
Den som er åpen for vær og vind,
Må lytte etter stormen.
Når ordene hjaler i fjellet, føler jeg fred.
Lamme kan gå, blinde kan se.
Og døde står opp fra graven
Til et nytt liv.
Det er himmel på jord.
FEST
Det er fest på lokalet.
Foreldrene kommer med sine barn
Og benker seg lengst fremme.
Barna skal synge solo etter tur,
Og åpner med Hellig er jorden.
Vinden blåser. Det snør.
Alle gatelyktene er tent. Folk samler seg
Rundt festbordet. - I Jerusalem
Synger barna nå: Deilig er jorden.
Noe senere kommer det på høytaleren
At Jesusbarnet er født.
Og alle synger Et barn er født i Betlehem.
Og det er julenatt.
Kjærligheten er øst over hele vår jord.
Og alle er blitt kongebarn.
Vi holder hverandre i hendene og synger
Her kommer dine arme små.
Og himmelens engler synger i kor:
Ære være Gud i det høyeste
Og fred på jorden
Til alle Guds venner i verden.
KLOSTER
Jeg bor ikke i kloster,
Men hører klostermusikk i veggene.
Jeg har ingen kjortel av lin,
Men en mørk dress når jeg går i kirken.
Klostervesenet har hatt sin storhetstid.
Munkene kopierte bibelen,
Og fungerte som et slags trykkeri.
I dag er klosteret stengt,
Og alle brødre og søstrer er satt fri.
LØFT MEG
Løft meg.
Jeg løfter mine hender, mine ord.
Jeg løfter barnet i stuen.
Jeg åpner for himmelen
Og ber om fred.
Løft meg høyere,
Opp til fjellet, til Jerusalem.
Løft meg til englene og Gud.
La meg få synet igjen.
La meg se.
Med nye krefter løfter jeg ordet
Inn i mitt nærvær.
Jeg bryter ordene, og deler ut
Til fattige og rike.
Jeg bryter brødet som ord,
Og drikker vinen -
Som i et speil etter Jesu befaling
Til minne om ham,
Den levende av de døde,
Den førstefødte, Skaperen.
MYKT
Mykt som myrull, som barnehender,
Mykt som fløyel, en sommerfugl
Som vipper i vinden,
Som vugger seg våken
Etter lange vinternetter, og smiler til alle.
Mykt som en syttenårsjente på stien,
Med store drømmer om livet.
Hun flyr omkring og skinner som en sol,
Og elsker dette vidunderlige som har skjedd,
At hun er blitt forlovet.
KJÆRLIGHET
Det er tid til å danse i vind
Når kjærligheten åpenbarer seg
I varme hjerter - som puster.
Da hører vi ofte en melodi fra engler.
Et streif av sol reiser forbi
Og når oss med sin nærhet, sitt lys,
Som gjennomtrenger merg og bein.
Det er ekte kjærlighet.
Kjærligheten har ingen spisse klør.
Den omfavner oss med glede
Og løfter oss, gir nye krefter,
Og åpner seg som barnas beste venn.
STILLHET
Når jorden går i dvale,
Når lauvet faller
Og menneskene går til ro,
Da er det stillhet i rommet.
Bare fuglene er ute med sitt nebb
Og synger i morgensol
Om en deilig, vakker hage
Med frukt og bær.
Jeg lytter etter stemmer i lyset
Som kommer inn gjennom vinduet.
Jeg hører en sang av et orkester.
De synger både inne og ute.
Jorden er fullt opp av engler.
I dager og netter passer de veiene,
Og hjelper folk med livet
I en vanskelig verden.
