STREIF AV SOL - Poesi fra skolesekken 1976-1996 (Del 2) Sigve Lauvaas

                                                                                Israel-Ill.

Del 2.

FOLK

Vi er det gåtefulle folket.

Jæren er vårt fedreland.

Vi skal gi av vår grøde til alle

Og være åpne om historien.

 

Her ble tang og tare gull,

Og sild og korn ble høytid for oss.

Alle kan synge. Spill for Jæren.

Alle folk skal synge for Gud.

 

På dette stedet kan vi lære

Om fortid, nåtid og fremtid.

Her kan vi stige i land, og se

Vi er kongsbarn i samme båt.

 

 ORKESTER

Lytt til mitt orkester.

Hør fuglenes sang.

Lytt etter barndommens stemme,

Og vokt deg for havet.

 

Lytt etter de myke toner

Som skaper kjærlighet.

Lytt etter engler i natten

Som vokter våre vaklende steg.

 

Over alle grenser går ordet.

Det fylles av himmelsk melodi.

Ved juletider er tonen som gull.

Den skinner som stjerner om natten.

  

SAMMEN

Tiden samler folket.

Og alle kommer med åpne hjerter.

De gir av seg selv.

 

Folket skal bli hørt og sett.

En dag skinner solen ved Ararat,

Og vi er med i båten.

 

Etter skybruddet samles vi,

Og heier på hverandre.

Orgelpipene synger med,

Og vi føler oss hjemme.

 

Tiden har mange samlingspunkt.

Hvert barn har en gledens dag.

Vi feirer hverandre: Hurra, hurra,

Og løfter hverandre mot stjerner.

 

Lyset stråler i våre spor.

Så lenge det er håp, vil vi synge i sky’

Takk for lyset og livet.

Takk for det daglige brød.

HØST

Åkrene er modne for høsten.

Solen stiger bratt over fjellet i øst.

Jeg tenker på gamle dager,

Uten telefon og tv,

Uten tid å gjemme seg bort.

 

Skurtreskeren går natt og dag.

I mørket er fuglene stille.

Jeg reiser med tog til langt i nord,

Der mørketida er slutt

Og folk leser avisa midt på natta.

 

Høsten kommer fra hav og hei.

Den stikker med kalde nåler.

Bjørka blir gul, og fuglene reiser.

Så er det vinter, før våryr bjelleklang.

Da hører jeg gjøken i vest,

Og velsigner hvert barn

Med Guds evige armer.

 

LANGT NEDE

Jeg har nådd bunnen i dag.

Jeg er i kjelleren, langt nede.

Jeg hviler litt, men finner ikke ord.

Jeg ser ut av glaset. – Det regner.

 

Jeg kan ikke skrive brev i dag.

Min lengsel er borte.

Jeg fryser i feber og møter meg selv.

Jeg trøster meg nå med gamle dikt.

De åpner mitt hjerte så jeg kan se

Veien til paradis.

 

Jeg trenger en oppstigning,

Men sjelen er dyp, og kjelleren mørk

Som en eventyrskog.

Jeg leter etter gamle spor,

Slekt, ruiner og graver.

 

STREIF

Stille streif av sol.

På fjellet streifer vinden

Og vekker folk og dyr.

 

Streif av lys gir nye krefter.

Når solen slokner, dør vi

Av frost og sult.

 

Ute glir menneskene fra A til Å.

De bygger hus og lever

I tidens sirkus.

 

Streif av lys går forbi,

Som ord og bilder i rommet.

En gang skal også vi gli bort,

Stille som fugl og skyer.

 

LYS

Lyset kommer imot oss

Og møter oss med åpne armer.

Det forteller navnet, og åpner døren

Til en vidåpen himmel.

 

Her er mange stjerner,

Og hemmelige rom for alle.

Her ser vi hverandre ansikt til ansikt,

Som i et speil.

 

Lyset taler underlige ord,

Og hjelper oss til å se.

Solen møter oss, og følger oss hele dagen,

Til vi skal sove igjen.

 

Lys, min engel. Vær et tegn i livet

På alt som er godt. Lys langsomt,

Og gi meg håp for fremtiden

Og et navn vi kan dele.

 

HENDER

Mine hender løfter seg.

De flyr som fugler.

Mine hender er varme.

De lyser.

 

Mitt blikk ser en stjerne,

Og hendene løfter seg fra jorden.

De vinker av begeistring

Til det levende lyset.

 

Vi er i tiden.

Mine hender favner barnet.

Vi hører skriket.

Barnet lever, og vil leve.

 

VI ER

Vi er her under stjerner,

Og beveger oss langs veien.

Vi flyr høyt og lavt

Og oppdager at lyset balanserer.

 

Stjernene henger i en tynn tråd.

Og sol og måne sviver i ring i rommet,

Som stadig utvider seg.

Vi sprenger grenser.

 

Vi er midt i tiden, og lyser

Som et himmellegeme.

Vi er skapt for å lyse.

Det er livet som lyser i oss.

 

Av ingenting skapte Gud.

Av ordet ble alt til som er blitt til.

Vann og sol, skyer og vind, former oss

Til å elske hverandre,

Fordi han elsket oss først.

 

SANG

Synger du.

Mitt ord er sang.

Det er streif av lys og varme

Langt inn i vinteren.

 

Syng - denne verden,

Så vokser den

Med lange fangarmer.

Verden vil overta

Som en grådig hund.

 

Sangen sildrer mellom blader

I vårens glade latter,

Mens bekkene ler

Av snøsmelting og regn.

 

Solen stiger som en bue

Og bøyer sitt hode ned,

Og hvisker til barnet

En hemmelighet.

 

Du skal vokse, synger fuglene,

Og bygger reir.

Sommeren er tid for latter

Når ungene flyr sin vei.

 

TID

Tiden renner som en elv.

Vi ser hverandre en kort stund,

Så er tiden rullet inn –

Og vi ligger i en kiste.

 

Tiden taler til alle og enhver:
Vær tro til døden,

Vis kjærlighet,

Velsign barnet som sover.

  

UT

Stille går vi ut,

Og forsvinner i mengden.

Stille glir solen ned,

Og alle går til ro.

 

Dyr og fugler tier,

Menneskebarna sover.

Dansen er en blek drøm

Når alt er forbi.

 

Vi går ut i det grønne

Og trekkes mot solen,

Som berører oss

Med varme hender.

  

MODNE BÆR

Vi skjønner når bæra er modne.

Vi smaker på frukten

Og blir beriket.

Det strømmer ny energi i våre årer.

Vi er som trær som strekker seg,

Som barn som vokser

Som søyler mot stjernene.

 

Vi tar til oss av modne bær,

Og holder oss våkne.

Dette er liv og lys i konsentrert form.

Bær vitner om et språk 

Som gir seg hen til menneskene.

Det oppløfter oss

Så vi kan smile og le.

Vi takker for frukten som taler

Inn i vår tid.

Den gleder oss med nye gaver

Hver høst, helt til lyset går ut.

 

Alle mennesker kan få frø til nytt liv,

Til kunnskap, visdom, og trøst.

Det er skaperordet som vokser i oss

Og gir håp om en ny vår.

ARR

Jeg har arr - etter år

I skolens labyrint.

Jeg har åpne sår

Av tidens mørke kapittel,

Under skolens blytunge skyer.

 

Livet er ved å ta skade.

Veven blir fast

Som agner til korn.

Jeg må sole meg i Lyngen

En sommerdag, før vinterfrost.

 

Jeg holder meg til garnet,

Og bøyer meg mot nye krefter.

Arret blir lekt, såret gror

Og livet går videre, -

Som duft av konvall og lavendel.

 

SE

Se min nye kjole.

Se mormors bølgete hår

Som går i arv.

 

Jeg går i forveien til et møte.

Min tjenestepike tar imot,

Og vasker klærne.

 

I kveld vil jeg se etter hennes brune øyne.

Hun er vakker, men vet det ikke.

Jeg ser kroppen vaier,

Og hører stemmen

Som en engels stemme.

 

Se urviseren går mot null,

Og jeg har ennå ikke lagt meg.

Vi kan ikke stole på andre.

Vårt valg er en kurs for vårt liv.

 

ÅPNE HENDER

Det står i boken

Med tospaltet blad:
Hvem skapte jorden,

Og alle barn?

Hvem gav oss livet?

- Vår skaper.

 

Det står i boken

Om folk og dyr,

Og stjernehæren bak skyen.

Gud gav oss ordet

Med lys og liv,

Og navn til alt i sin orden.

 

Med åpne hender

Gav han oss trøst,

Og tusen engler langs veien.

 

Han gav oss brød,

Så vi kan gi det videre

Til alle vi møter.

 

Han åpnet boken, så vi kan se

Og høre de helliges kor.

Han gav oss sitt hjerte

Og åpnet forhenget til livet.

Han gav oss Ordet, det levende brød

Og lyset som skinner i mørket,

Og engler som passer på.

 

PAKT

Pakten må fornyes hver dag.

Vårt hjerte må fornye seg.

Vi står på valg, og må velge kurs

Mot et hellig mål.

 

Vi må krype til korset

Og be om tilgivelse for alt.

Vi må lære å høre din stemme,

Så vi kan leve evig.

 

SYNESVARDEN

Sol over Synesvarden,

Sol over Jæren.

Alle trenger litt sol for å leve.

 

Med skiboks på taket

Reiser de rike til fjells for å gli

Under en solparaply.

 

Synesvarden er målet

For noen som går til fots.

De trimmer, og vil leve livet.

 

FORBI

Vi går forbi hverandre.

Noen er søsken, men vi går forbi.

Prest og biskop er ikke som før.

De glemmer å hilse, som oss.

De går forbi.

 

Hver kirkedør er stengt,

Men porten til gravplassen er åpen.

Folk går forbi, og glemmer å hilse.

De kjenner ingen her.

De er blinde og døve.

 

Vi går forbi et gamlehjem,

En bror i nød, en venn fra vi var små.

Vi hilser ikke lenger,

Og banker aldri på.

Hver har nok med sitt.

Og det er jul.

 

LYS

Det skinner et lys i mørket.

Det skinner et lys for deg.

Hvert menneske har et lys på himmelen,

En engel fra Jerusalem.

 

I natt skinner tusen stjerner

Og en lyser veldig klart.

Det ble født et barn i Betlehem.

Det er Jesus, Emmanuel.

 

Det skinner lys langs veien,

Og voksne og barn feirer jul.

De hellige tre konger gir gaver

Til barnet som fødtes til jord.

 

Det skinner et lys i ordet

Som lyser i mørke sinn.

Gud fødtes i en stall til verden.

Han velsigner alle som tror.

FØDT

Født i vann og ånd,

Født for å leve evig hos Gud.

Født for å gå ut og fiske mennesker

Til en stor bryllupsfest.

 

Født for å leve i solen

Og skinne som stjerner i hundre år.

Født for å leve for andre,

Og være himmelens sendebud.

 

Vi er alle født for å bære

Byrdene for hverandre.

Vi er født for å skinne som solen

Og være et levende tre.

 

Vi er født for å drikke av kilden

Og styrke kropp og sjel.

Vi lærer i visdommens skole,

Og blir mester - som Herren, Gud.

FORTELL

Fortell med ord

Hva du gjør med livet.

La ikke tingene holde deg tilbake.

Ansiktet har et språk i lyset.

 

Hva kroppen forteller,

Vil ordene skrive.

Den synlige og usynlige skrift

Er vår identitet.

 

En samtale med naboen

Kan løse opp en floke.

Fortell med barmhjertighet

Om fangevokteren i Bibelen.

 

STYRKE

Din svakhet gir deg styrke.

Du snubler ikke, som andre,

Når du vet veien.

 

Den dagen lyset forsvinner,

Har vi ingenting å gi.

Det lyset som skinner i mørket

Åpner perleporten.

 

Den som er fattig, skal bli rik.

Englene forkynner julenatt

Om den store gleden.

 

Vis barmhjertighet, løft barnet

Mot stjerner og Gud.

Vær en disippel i kjærlighet,

Så vi kan leve i fred.

 

VEI

Jeg har funnet en vei

Der solen aldri går ned.

Jeg bygger et hus

Med vinduer imot sør.

 

Og veien er åpen.

Ingen kan stenge min vei.

Lyset gir liv og kraft.

Jeg trenger aldri uroe meg.

 

Langs veien vokser syriner,

Og frodige epletrær.

Her kan jeg høste frukten,

Og nyte alt som er.

 

Og fuglene leker i lauvet,

I trærne like ved.

Ekornet kommer nysgjerrig,

Og vil bare se.

 

På veien er mange farer,

Men engelen passer på.

Omkranset av evige armer

Kan jeg leve til jeg dør.

TID

Tiden er knapp til å handle,

Knapp til å reise på tur.

Tiden er knapp til å snakke.

Vi tier som stein.

 

De aller siste timene spør vi

Etter en utgang, en vei.

Da kommer presten med olje

Og vin til avskjed.

 

LIVET

Lyset åpner seg,

Havet åpner seg.

Jeg lever i spenning

Mellom lys og hav.

 

Bølgene leker i strandkanten.

Månen løfter havet.

Jeg løfter hendene mine

Til takk – for livet.

 

Lyset stråler nær meg,

Og langt borte.

Lyset er en del av meg.

Mitt liv hviler i lyset.

 

På havets bunn er stjerner.

På himmelen er stjerner.

Lys og hav møtes.

Jeg lever i spenningen.

                                                                        H.Sørensen-Ill.