Del 4.
MEG SELV
Min trette sjel vibrerer
I spenning over livets sus.
Jeg ser og hører mye,
Og vet at jeg er rik.
Jeg ser på gras og blomster,
Og lauv i li og skog.
Mitt ospeblad vibrerer
Som et lite barn i krig.
ØYNER
Åpne øyner.
Blikket fester seg ved ordet.
Jeg løfter alt jeg ser,
Og veier og måler.
Noe er godt. Det lyser for alle,
Og løfter meg.
Som en stjerne ser jeg
Små barn leke på stranden.
Øyner strekker seg
Som stråler fra solen, som gras.
Jeg strekker mine hender,
Og holder hele jorden.
Jeg er sterk av usynlige krefter,
Som gir meg mye å tenke på.
Mine øyne er åpne,
Og mitt hjerte lovpriser Gud.
BARFOT
Har du gått i graset uten sko,
Med nakne føtter?
Har du sett en grashoppe
Spille i sommersol?
Med åpne hender tar jeg imot
Alle inntrykk fra i fjor.
Jeg hører en lerke synge,
Og ser fotspor i naken jord.
Å springe på stranden, på eng
Eller svaberg, over gras og lyng,
Det gir en ny opplevelse.
Du er som barn igjen.
VINTER
Hvor kommer snøen fra?
Hvor kommer solen fra?
Hvem skapte Adam og Eva?
Hvem er til, uten at noen står bak?
Vinter og vår, sommer og høst
Er venner på samme tid.
De avløser hverandre i livet,
Som soldater,
Eller som mennesker og dyr.
Av kornet blir det en åker,
Og poteten kan mette et folk.
Men kornet må dø
Før noe nytt kan spire.
Om verden går under,
Kan vi håpe og tro på et evig liv.
Jeg hører bekkene bruser.
Våren kommer med et mektig rop.
Alt som har liv sprenger grenser
Når sollyset slipper til.
SOLEN
Solen kommer som en pust,
Og gir oss liv.
Solen sprenger grenser,
Løfter hele verden opp til seg,
Og vugger den som barnet
I tusen år.
Hvor langt fra stammen er frøet
Som spirer når solen kommer?
Men uten vann - er vi like langt
Som lyset fra Betlehem.
STILLE
Jeg lever stille,
Gjør ikke noe sprell,
Møter opp ved postkassen
Og leser mine kjære.
Stille kommer timen
Da alle går til ro.
Jeg leser enn i mørket.
En engel leser Gud.
Stille kan vi møte
Den vi ikke ser.
Med ånden kan vi føle
At han er like ved.
BARN
Hvert barn har dype røtter.
Hvert ord er som krystall.
Det lyser enn som barnet
Som fødtes i en stall.
Hvert barn er livets gave,
En hilsen ifra Gud.
Se, barnet er en edel blomst,
En hellig frukt, et sendebud.
STREIF
Gi meg streif av sol,
Litt lys inn i vintermørket.
Gi meg en deilig vår
Med fønvind som vekker mitt sinn.
Gi meg en ny opplevelse
Som fyller mitt hjerte med tro.
Gi meg streif av himmel,
I drømmer og i syn.
Gi meg en ny dag
Hvor jeg kan prise ditt navn.
Gi meg styrke i kropp og sjel,
Så jeg kan bære tungt.
La meg kjenne hvor tiden er
I en skala fra ti til null.
VIKLING
Vi vikler oss inn,
Og vi vikler oss ut.
Vi vikler fra lys til mørke,
Og til lys igjen.
Vi vikler fra dypet til høyden,
Hvor englene bor.
Vi vikler alene så lenge vi lever
Som barn på jord.
Vi har alle skapertrang,
Og kjenner lyst til å fly.
Vi ønsker å krysse grenser
Og folde oss ut
Som en sommerfugl.
Vi ønsker å vikle oss sammen
Til dem vi er glad i.
Vi elsker å vikle mennesker
Som søsken på jord.
TIL SLUTT
Til slutt blir luften varm og mild,
Og alle barn blir glade.
Jeg drikker opp min gamle vin,
Og ber om nåde.
Tiden renner, men lyset gir meg håp.
Når høsten kommer med sin sang,
Kan jeg ta toget hjem.
Og barna mine vil ha fri
Og møte meg igjen.
VINTER
Kulden gnager, frosten sprenger.
Is og snø går hånd i hånd.
Jeg er omkranset av vinter,
Og fryser meg blå,
Og hundene uler og bjeffer.
De vrenger sin snute i luften
Og kryper til jorden
Med blanke klør.
Jeg er trygg, men har ikke ved,
Og gradestokken er tretti minus.
Hver time, minutt, er et slag
Mot panne og bryst.
Jeg har ikke lenge igjen,
Og mine engler er ikke her.
Men jeg ber:
Gi meg et streif av lys,
Så jeg kan leve
Og kjenne din varme hånd.
Min Gud, min Gud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar