MUSIKK AV ORD Poesi 2018-2 Side 42-44 *Sigve Lauvaas

Side 42-44

ORD

Ordenes tid er nå.

Vi favner ordene som lys.

Ordene er ringer i øre,

Smykke for et langt liv.

Friheten ligger i ordene

Som landskap, luft og vann.

Føttene går lett som fugler.

En dag skal alle fly

Med hvite kapper,

Og løfte hendene til de ordløse.

Vi skal være en bro

Før tiden ebber ut.

URKRAFT

Urkraften i alle mennesker

Ligger i cellene.

Hjertet taler i alle rom

Og spenner ryggsøylen.

Den første øvelse er søvn,

Som en ladestasjon

For hukommelse og liv.

Urkraftens tømmervegger

Er hvitkledde fjell,

Søyler langs veien.

Begynnelse og slutt er vevd

I urkraftens gåte.
Skapelsen er ufattelig.

Profetordet må åpenbares.

Visdommen må flyte inn

Før den store høytiden.

  

HVERANDRE

Vi bærer hverandre,

Og har luft og himmel felles.

Det innerste i oss er en rosehage

Vi må elske og dyrke.

Livet ånder gjennom oss

I ulik rytme fra dag til dag.

Den gåtefulle tiden fyller oss

Med oppgaver og glede.

Flytende setninger vinkler lyset

Så vi ser hverandre, og kjenner

Vår egen kraft som en mur

Død, pest og vinterstorm.

Jeg har ikke noe du ikke har.

Håpet har sin grunn i røtter

Stamme og greiner.

Våre prøvelser må vi tåle.

HOLD UT

Hold ut i nattens jag.

Se mot stjerner, og vent

Til din tid er kommet.

Spinn mens ordene løper,

Og hold fast på det gode.
La arbeid og drøm

Vandre som pilegrimer.

Lytt til musikk i bekken,

Og la ordene vokse i ditt indre,

Så du kan se klart.

  

BØLGER

Kveld etter kveld kommer bølger.

De slår mot bryggekanten

Og forteller om en lang reise.

Havets rytme er i bølgene

Som driver gjennom mørke og lys.

Båten som kommer, har målet i sikte.

Vårt liv er i bølgene.

Vår bår er tung av fangst.

Gjennom mange år har vi stemplet

Navn og adresse. Vår los er skaperen,

Som leder oss hjem.

SANNHET

Ordet er sannhet. Nattens lys

Forteller om veien. Livet er i tiden

Som en levende blomst.

Solen svinger og gir oss varme.

Uten himmelens omsorg, er vi fortapt.

Sannheten er dypere enn havet.

Gåten om det evige, er uutgrunnelig.

Vi sver, og bor i et rom med engler.

Uten nåde, har vi ingen fremtid.

Ordene er lagt oss i hjertet.

Vi er druer på vinstokken, frukt av lyset,

Som drypper fra himmelen.

Vi er viet til natt og dag, til sannhet.

Vi er aldri alene. I stillhetens rom

Åpner Gud dører – så vi kan se klart.

Bilde-ill.