MUSIKK AV ORD Poesi 2018-2 Side 9-15 *Sigve Lauvaas

R.Larsen-ill.

Side 9-15 

TALE

Elsk din venn

Som du elsker deg selv.

Jøden har betalt med sitt blod

Gjennom 2000 år,

Og verden sover som en stein.

En historie større enn oss selv

Overlever ved troens anker.

Å bli knust og tråkket på,

Har forandret mitt liv.

En dag skal jeg se Tempelhøyden

Sammen med en utvalgt slekt.

Om hele verden er imot deg,

Så vokter Herren sitt folk.

Alle som elsker Jerusalem,

Vil ha fremgang.

Dette handler om nåtid, og fremtid.

Vi blir ofte blendet,

Men snart skal alle få se.

Noen land våkner

For Guds øyensten.

Men løgnens hus taler

Som et ekko fra avgrunnen.

Vi overlever av mirakler og nåde.

Tusen engler er med Israel -

Og alle som velsigner dette landet.

Alle nasjoner trenger en bror.

HISTORIE

Vår historie ble skrevet

Før tiden ble til.

Hans øyenstein ble atspredt,

Men i dag er de på vei hjem.

Porten står åpen til Jerusalem,

Og alle synger

”Velsignet være Ham

Som kommer i Herrens navn”.

TID

Tiden strekker ikke til.

Vi må leve nå.

All uroen i verden,

Hvert sekund skal forgå.

Men ordet ditt er evig.

Musikken skal vokse i lyset

Og skape en ny tid.

Vi kan ikke elske verden,

For den skal forgå.

Vi må favne det levende håpet,

Forankret i ordet ditt.

Da kan vi overleve

Som engler i Israel.

Universet er hjelpeløst

Uten skaperens mektige hånd.

Vårt øye ser tidens hjul,

Men forvandles

Til en ny skapning en dag.

HØST

Himmelen begynner der havet slutter,

Der fjellet stuper i havet og solen går ned.

Hvert aks har en begynnelse,

Hvert barn blir velsignet av kjærlighet.

Det strømmer lys fra det høye,

Og menneskene bøyer seg i støvet.

De har ingenting å si.

Himmelen er over oss, og vi er tomme kar

Som må fylles hver dag for å leve.

Når høsten kommer, er vi i treskemaskinen.

Den som blir funnet for lett, reiser med vinden.

SNAKK

Alt som er sagt

Repeteres og minnes i generasjoner.

Hus blir bygd som før

Med vinduer og dører.

Oppfinnelser står i kø,

Og noen slipper til i livet.

Mønster og form skifter farge

Og demonstrerer for all verden

At vi følger med tiden.

Moten henger i en tråd noen trekker i.

Toalettskåler skiftes ut,

Men vannet er det samme.

Avgiftene øker.

Bokstavene snus og vendes på.

Når vi lukker øynene ser vi mørket

Som i begynnelsen.

Før lyset var tegningene skjult,

Men vi var i planen

Og ble til mennesker.

LYD

Lyden av nybygg

Og spikerslag vekker oss.

Trykkluften hamrer som heftige hjerter.

Stillheten blir knust,

Og små barn leker bak plast og høye gjærer.

Lyden blir til støv og boremaskiner

Som samler nysgjerrige folk i nabolaget.

De er bevisst at vi går inn i en ny tid,

Med nye gatenavn og adresser.

Der er orden i reklamen,

Den kommer uavbrutt til hver postkasse.

Vi blir overlesset av tilbud

Mens vi lever,

Men lyden forsvinner med alderen.

SOLEN

Solen ligger lavt

Som et fly som går inn for landing.

Himmelen farges rødt,

Og det skal bli bra vær i morgen.

Værdama forkynner

At vi trenger gode klær for vinteren.

Vi kan ikke danse i grønt.

La oss holde øynene åpne for lyset.

LYSET

Lyset kaller på mørket

Og bryter gjennom nattens grep.

Historien i rommet blir fortalt av lyset,

Som regjerer i verden.

Vi er passasjer i bussen som reiser

Til verdens ende med gods og gull.

Vi følger lyset gjennom natt og dag

Til vi våkner på andre siden av havet.

Lyset er musikk i mitt indre.

Jeg hører trommeslag i natten av engler

Som tråkker vei for alle til Jerusalem.

Her er lyset over oss og rundt oss.

Det løfter oss, så vi kan se Gud.

ØYET

Øyet har lært å se

Bildet som åpenbarer seg.

Jeg ser inngangsparti og utgang

Til den store scenen av hellige.

Parken er dekket av hvitkledde,

Og lyset kan ikke lyve.

Vi ser historien i lys av skriften

Som forteller om den hvitkledde brud.

KOM

Kom, og bre lyset ut over meg

Så jeg skinner i mørket.

Dine løfter er høyre enn alle fjell.

Jeg vil lovsynge deg.

Kom til vår jord med din nåde,

Og la oss se din skapermakt.

Når jeg tar imot ditt livgivende ord,

Vil jeg opphøyer ditt navn.

Kom, trøst oss i vår nød, og frels oss

Fra krig, sult og sykdom. 

Gjør oss sterke i dine varme hender,

Så vi kan leve i lyset.

VELSIGNET

Vi er velsignet med hav og himmel,

Brød og levende vann.

Vi hilser deg velkommen i båten.

Vi skal seile så lenge det er dag.

Din kjærlighet får isen til å smelte.

Vi reiser gjennom tiden

Til de levendes land, der hjerteslag

Er pust fra Herren.

Vi er velsignet av familie og venner,

Og alle de hellige som venter.

Vi er velsignet i ordet som forvandler

Vårt liv, og skaper alt nytt.

INGENTING

Det som ikke er oppdaget

Er mer enn ingenting. Det som intet er

Gjør Gud stort. På hans ord kan vi helbrede syke,

Vekke opp døde, gjøre blinde seende.

På hans ord kunne Peter gå på vannet.

Selv om vi er støv, er vi gull i hans hender.

BEVEGELSE

Vi beveger oss.

Kanskje noen tar imot oss

Når vi kommer?

Meninger setter spor.

Ordene blir til bobler i vannet,

Og vi reiser videre.

Alltid skal noen bestemme.

Atomer, bokstaver taler for seg.

Og vi lever oppi alt dette.

Vi forsoner mørke og lys,

Og berører himmelen.

Vi bygger broer og hus,

Og drømmer om våre egne

Som strekker hendene ut i søvne

Og flyr til et annet land.

Vi berører verden med våre liv.

MELLOM OSS

Vi har en gate mellom oss,

Et speil, noen trær.

Våre meninger krysser grenser,

Og vi taler flere språk.

Ordene er som stjerner.

Vi elsker lyset.

Vi spiser frukt og forstår

At vi er en frukt av tiden.

Men vi kan ikke svelge det.

Vi kan ikke velsigne mørket,

Selv om natten gir nye krefter

Og et langt liv.

Englene er modne mennesker,

Skilt ut av mengden

For å tjene skaperen.

Mellom oss er et teppe av lys

Bare kjærligheten kan forvandle.

For til frihet er vi skapt.

TREET

Lauvet klamrer seg til greina

Som klamrer seg til stammen,

Som har røtter og krone.

Treet står rakt mot måne og sol.

Det spiller på gylne strenger,

Og har liv i overflod.

Mennesker og lauv har noe felles.

Begge møter en høst, og visner bort.

Men menneskebarnet har sjel

Som vekker oss til liv igjen,

Når tiden er inne.

SKOG

Skogen er mørk og frossen

Som en mørk vinternatt.

Trærne klorer seg fast i jorden,

Som ingenting har å gi.

Skogen vil hente næring

Som diebarn, men får ingenting.

Noen trær bryter sammen

Av brutale vindkast og storm.

Men skogen overlever

Som bjørnen i vinterhi.

STREIF AV SOL

Streif av sol på regnvåt jord

Gir gnist til frø i molda.

Våren suser fra haug og hei.

I morgen kommer sola - til hagen min

Og løfter gras og blomst og lyng.

Og fuglene synger et eventyr

Om møteplasser langs veien.