MUSIKK AV ORD Poesi 2018-2 Side 1-8 *Sigve Lauvaas

Peer Laigaard-ill.

MUSIKK AV

ORD

Poesi

2018-3

Sigve Lauvaas

Nobel forlag

Side 1-8

TETTHET

Byene tetter alle bakgårder

Og bygger ut slagskipet.

Fuglene flyr som ånder

Over hustakene,

Og gamle mor berger livet.

Trafikken er intens noen steder

Og bygningene ligger tett som sild

I morgensol, under myke skyer.

Men alle porter er låste

Etter en mørk, summende natt.

Jeg er imponert over alle barn

Som holder liv i denne byen.

Med brødskiver i korga

Rusler de rundt med forventning

Om en ny vår med morgensol.

TONER

Jeg samler toner til et orkester,

Stemmer til et kor av løvsangere.

Og ordene strømmer til som frø

Fra en gammel furu.

Hakkespetten er ikke langt borte.

Den jobber iherdig på byggverket

Og forstyrrer ingen.

Skjønnheten i naturen åpner seg

Som en fargesprakende billedbok.

Jeg blar fremover, og velsigner lyset

Som åpenbarer alt.

Jeg kan ligge ute i lyngen

Og høre ordene som drypp fra taket.

Jeg samler ordene i min lengsel

Etter å favne musikken i naturen.

Jeg ser ansikter i fjell og myr.

Havet speiler stjernene

Og viser veien vi må gå.

Det innerste i oss selv er livet. 

SKOG

Jeg ser noen trær som svaier,

En lemlestet skog,

Flyvrak fra 2.verdenskrig, tyske soldater,

Og utvalgte sjeler som ofret alt.

Skogen gror til, og skjuler ugjerningen.

Pesten etter krigens herjinger

Ligger som et slør over Tyskland.

Ondskap må skjules med nåde,

Ikke med blod.

ARREST

Jeg ser over rekkverket

Adelsmenn og konger i fine klær.

De låser seg inn i høye hus og slott.

Den som bestemmer, har makt til å ta liv,

Sølvmynter og rubiner.

De har en stemme som overgår de andre,

Og jager etter mer makt, gull og diamanter.

Jeg hører vind fra skapelsen

Og klamrer meg til det umulige.

Jeg tror på under, og frihet for Israels barn.

SNAKK

Hvem snakker?
Hvem legger onde planer for mitt folk?

Noen blir lemlestet for sannheten,

Andre opplever å bli forvandlet.

Den onde snakker som en synkemyr.

De har ikke noe å gi, men hater alle.

Men, det finnes ytringer av kjærlighet, der ute.

Noen snakker om et nytt liv, en ny dag.

NATT

Er natten over oss?

Vi har melk i krukken,

Men dype sår.

Folk klager over løfter om brød,

Og går til grunne.

De svever fra rom til rom

Og vet ikke hvem de tilhører.

Danseren taler i natten

Som en vordende mor,

Natten skyller over oss med lys og kraft

Som vi ikke fortjener.

Alt er av nåde.

SKYER

Lette og tunge skyer

Holder seg fra hverandre

Og farger himmelen blå.

Barn maler stjerner, men stopper

Når våren danser og ler.

Da faller åndelig regn over fjellet.

Skyene går høyere,

Og haster forbi som et tog.

Skyer er som travhester i ringen.

De beveger seg etter været

Og gir oss en solfylt dag.

FANGE

Jeg var en fange. Nå er jeg fri.

Jeg har byttet klær og hus, og bor i Drøbak.

Jeg angrer ikke min utenlandstur,

Men vil tilbake til sau og kyr,

Og alle vennene mine.

Jeg var fange i Tyskland, men overlevde

Krigen, og grufulle scener.

Resten av livet skal jeg feire - at jeg lever,

Og har lagt denne tiden bak meg.

Men aldri skal vi glemme. 

NOEN BARN

Kanskje noen drømmer ordet, musikken

Som vekker opp døde.

Barn sover, men noen våker

Og ber Vår far i himmelen.

De har hvite laken, og nattbordlampe.

De hvisker til hverandre

Og samler toner til en stor dag.

Barn har en fremtid i landet.

Noen barn ser lys og engler i mørket.

De drømmer og forbereder seg.

De bygger livet fra innsiden

Og elsker snekkeren fra Nasaret.

LANDSKAP

Mitt landskap er en hageflekk

Med jordbær og epletrær.

Ingenting skal rives bort eller tråkkes ned,

Og frukttrærne skal leve.

Den som svinger øksen mot stammen

Kan ikke ha et godt hjerte.

Jeg vil verne om livet fra fødsel til grav,

Og ser evighetens blå fjell i det fjerne.

På jorden kan vi så og høste.

Landskapet er det samme fra år til år,

Men trær og blomster, gras og lyng

Forteller om livet der jeg bor.

Menneskene løfter sine hender i bønn

Til Skaperen, som gav oss ordet,

Så vi kan bli vise i hjerte.

Når solen går ned, hører vi musikk.

  

BØYE SEG

Bøye seg som et kornband.

Du bøyer mine barn under solen

Og fanger dem i snarer som mår og rev.

Vi bøyer oss for skaperen,

Og haster etter lyset – som driver sjeler til frelse.

Jeg er bøyd og fanget i ordet.

I dag ber jeg om vann og brød

Så jeg kan strekke meg, og bli synlig.

Jeg bøyer meg i porten, og går inn i lyset.

Her ringer klokkene. Og alle bøyer seg.

Sol og måne og elleve stjerner står i døren,

Og ønsker velkommen hjem.

LYTT

Lytt etter fotspor.

Levende og døde går forbi.

Frø vokser til en skog som svaier i vinden.

Her kan søster og bror leke gjemsel.

Fuglene har sin bakgård.

Lytt etter regnet som falt i fjor.

Du ser de såre føttene, ord som tørker inn.

Graset blir til visne strå

Når dødens ansikt lyser imot oss.

Snart kan ingen selge eller kjøpe

Uten dyrets merke på sin panne eller hånd.

Vi lever mens rytteren går i tunet,

Og vi er lamslått av alt vi hører i dag.

  

DET STORE SPRANGET

Jeg klamrer meg til ordet

Som skal gjøre alt tydelig.

Det som er forseglet skal bli åpenbart,

Og lyset skal skinne i mørket.

Jeg står på spranget til å komme videre,

Høyere opp, der døden ikke er mer,

Der lyset skinner i oss

Og opplyser verden til frelse.

I dag lever vi mellom liv og død,

Og Ordet får ikke rom til å vokse,

For våre hjerter er lunkne kar.

Var vi brennende i troen,

Ville ordet virke til tegn og under,

Og våre hender var varme.

ORD

Ikke alle ord kan tydes.

Vi kan ikke lære alle bokstaver

Skolemessig, nøyaktig.

Ikke alle ord er skjønne som barnet.

Vi aner ikke rekkevidden i et ord.

Det sprenger grenser og utvider rommet.

Bare stjerner og engelen ser målet.

Vi er en prikk i universet

Som springer ut av et lite frø.

Ordet lærer oss å be,

Så vi kan leve sammen på jord.

Lyset viser oss veien,

Så vi kan vandre i tydelige spor.

Målet er å møte Gud.

  

VÅR

Mine tanker er knyttet til vår og blomstring.

Jeg vikler meg ikke inn i frukten,

Som gir næring til menneskene.

Mine tanker går til det innerste, og hjertet

Som arbeider hele livet for en sak.

Mine tanker går i dypet, og lyser etter varme hender.

Jeg vil møte våren med åpne armer.

Her kan vi skue skaperverket i all sin prakt.

Med fjell i horisonten - møter vi en morgensol,

Ferdig til å omfavne oss som barn.

STILLE

Stille springer jeg ut i skogen,

Går på gamle stier, vokser som trær.

Til daglig møter jeg venner, og har tanker

Om verdens tilblivelse og Noas ark.

Snart er vi der igjen, i stillheten,

Og venter at noen skal løfte oss over.

Vi rekker hendene ut, og hilser en ny dag.

Snart er vi gjennomsiktige for hverandre.

Gud ser og kjenner oss. Og vi skal forvandles,

Så vi kan se ham som han er

Vi leker gjemsel i hans forgård,

Og samler ord til et minne om levende og døde.