Del 3
NYTT LIV
Barnet stuper inn i verden.
Vi kommer som bestilt,
Og gir oss til kjenne.
Vi mumler frem til ordet,
Som viser veien videre.
Hver dag er en åpenbaring.
Vi blir omfavnet, og vokser
Til en samtalepartner –
Før vi overtar rattet.
Vi styrer mot et nytt liv.
Barnet spiller på strenger,
Maler, og finner seg selv.
Navnet blir en plattform
Vi orienterer oss ut ifra.
Så må vi navigere videre.
MENNESKER
Det finnes mennesker
Som er så sultne
At de ikke kan skrive dikt.
De klarer ikke løfte hendene,
Og er bare en skygge av seg selv.
Øynene er tomme stilker.
De rike glemmer å lytte,
De glemmer å se seg omkring.
Søsken i fjerne land blir glemt.
De er ikke avbildet i avisene.
Vi gir kanskje gaver, men snur oss
For alt som er trist i verden.
KVINNE
En kvinne spiller teater.
Mor vil være som datter,
Og kler seg opp.
Hun spiller med en mann
Om å elske et barn.
Mannen er glad i sin kone,
Men glemmer barnet.
Datteren reiser til USA,
Og finner lykken.
Moren går til grunne.
KRIG
Krigen setter spor i sjelen.
Blomster dør.
Og de døde begraver sine.
Trær blir avsvidd,
Byer går opp i flammer.
Mennesker glemmer sitt eget språk,
Fordi krigen er grusom.
Men alle som overlever
Kan takke Gud for livet.
SOL
Han er solen som skinner i verden.
Han skaper liv.
Han gir deg nåde, og tilgir synder.
Han gir deg tid.
Du får tid til å leve og vokse,
Og kjenne at du er til.
Han gir deg varme hender.
Hans kjærlighet er rik.
Tanker og ord er såkorn
Til evig liv med Gud.
Solen skinner til ditt hjerte,
Og du går på Herrens bud.
FJELL
Fjellet vokser
Og blir til en bauta
Over alle som har levd.
Fjellet lyser fra havet,
Og er som en merkestein,
Når våren kommer til fjellet,
Grønnes trær og lyng.
Hvert barn som vokser her
Vil kjenne pusten av fjell
Så lenge det lever.
Barnet står stille i undring
Under en stjernehær.
Så liten, og dog en konge
I forhold til alt som er.
KRAFT
Kulden drar meg ned.
Solen reiser meg opp.
Alt er underordnet været.
Men en dag kommer Gud igjen
Og skaper alt nytt.
Se ørkenlandskap, Sahara.
Solen svir av åker og eng.
Folk sulter og dør.
Når kornet er borte
Og vannet er tørket inn,
Da kan ingen så eller høste.
Da suser en steinhard vind.
Sanddyner blir forflyttet,
Solen svir kaktusblomst.
Dette er en ugjestmild ørken.
Hvem hjelper da en lam eller blind?
Hvem reiser barnet fra vuggen
Og gir det krefter av stål?
Se trærne i hagen, og blomsten.
De reiser seg når det blir vår.
TONE
Tonen i diktet er mer enn ord.
Det svever en melodi.
Ordene gir oss mening, en pust
Av kjærlighet og lys.
Vi lytter med ansiktet vendt mot sky.
Hvor kommer tonen fra?
Det er som luften er full av bly.
Det kommer snø i dag.
Stjernen i natten viser vei.
I Davids byen skulle det skje.
Og hyrdingene fikk englesyn.
Vår konge er kjærlighet.
ANSIKT
Vi har arr etter dager og netter
På en kald og vanskelig jord.
Ansikt og hender forteller om slit
Og mørke tanker.
Vi lever med maske, er lysets barn,
Og soler oss i hverandre.
Men skriften sier at alle har arr
Etter lange våkenetter.
Vårt ansikt lyser, og byr seg frem.
Vi danser rundt kalven nå.
Gull og sølv er vår hovedvei,
Og ordene er musikk.
Det skrives bøker opp og ned.
Vårt ansikt får kulde og lys.
Visdommen øker. Vi har aldri fri.
Det ringer. Det ringer igjen.
ORDENE
Ordene maler kulde og varme,
Dager og netter, år etter år.
Vi fødes på ny med ordmalerier,
Og kjenner på kroppen at tiden går.
Ordene mimrer, beroliger sinnet,
Og lyser som lamper i gamle hus.
De nye har ordene klistret til skjermen,
Og reiser til Syden, til varmere strøk.
Ordene maler fortellinger, sanger.
Vi snakker og snakker til måne og sol.
Vårt liv er vevd i ordene, bønnen.
Vi lever med søsken, far og mor.
VARME HENDER
Varme hender, helbredelse.
Peter gikk på vannet.
Lamme går, og blinde får synet igjen.
Døde står opp.
Og ordet forkynnes for fattige.
Varme hender i dag,
I vår egen by eller bygd?
En som ber for syke blir velsignet.
En som ser en blind, kan hjelpe.
Varme hender er mer enn gull.
HØST
Vi skal høste det vi sår.
Har vi fortjent alt dette som skjer?
Krigen buldrer over hele verden,
Og menneskene er sårbare.
Hva kan vi høste av all galskapen i verden?
Noen fryser, noen har ikke vann.
Noen hungrer etter mat,
For solen har tært i hundre år.
Ørkensanden bølger i Sahara.
Mennesker brøler i verden, på sjø og land.
Snart kommer den store pesten.
TV’en viser alt i nærbilder.
Vennlighet, godhet, omsorg.
Alt blir betalt til slutt. Men ikke med gull.
Vi høster himmelens åker.
Nåden er ubegripelig stor.
DAGER
Dager i lenker,
Dager i spenn mellom vinter og vår.
Tiden omkring oss er lenket
I uendelig mange mil.
Vi lever i lenker mellom sommer og høst,
Og speiler oss i hverandre.
Alle har dager å huske på:
Et barn, en søster, en bror jubilerer.
Dager til arbeid, dager til fest.
Vi favner om tiden som strømmer og grin
Lik elven som raser mot havet.
FLYKT
Vi er presset opp i et hjørne,
Og klarer ikke passe oss selv.
Da er det godt å ha venner.
De kommer og gir oss trøst.
Vi flykter fra larmen i verden,
Og finner en rolig plett.
Ta vare på livets gaver.
Snart hviskes tiden vekk.
Vi lengter til gamle dager,
Og glemmer historien nå.
Vi kjemper mot sult, katastrofer,
Og forbinder verkbrudne sår.
BØKER
Alle mine bøker
Har ikke stiv perm, er ikke lest.
Men jeg blar i dem,
Og noen ganger hopper jeg over
Forordet, og leser vers etter vers
Til jeg blir mett.
Tunge og lette bøker er i samme båt.
Jeg vet ikke hva jeg elsker mest.
Men noen bøker skiller seg ut.
De handler om Jesus og Gud.
Jeg vandrer med bøker dag og natt
Og streker under med penn.
Ord som lyser av kjærlighet,
Oppløfter min sjel.
La alle få eie en kokebok,
Og bøker om Israel.
Her kommer fremst i rekken -
Profetene, og budskapet fra himmelen.
Salmenes bok er rik som gull,
En bauta i Bøkenes bok.
Og apostlenes evangelium, og profetene,
Gir visdom for liten og stor.
HEST
Hesten står i måneskinn
Og venter på noe godt.
Den tier i stasen og sover litt
Før bonden kommer med trette bein
Og kaller på hesten sin.
Da går den villig med til fest
Og matfat i kongens slott.
Så løfter hesten hodet sitt
Og takker bonden for alt.
Og bonden takker den himmelske far
For hjelpen i en trofast hest.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar