LYS OVER LIVET - Poesi 2019-2 Side 36-42 *Sigve Lauvaas

H.Kihle-Ill.

 Side 35-41

UTVALGT

Utvalgt i en gåte,

Overøst av kjærlighet,

Elsket for den du er.

Klinten er skilt fra hveten.

Kornet får oppmerksomhet

Som gull i hverdagen.

Utvalgt som Adam

Av en allvitende skaper,

Overøst av kraft og varme.

Du er blant dine egne,

Og reiser deg or støvet,

Med kurs for Det gode håp.

Utvalgt av nåde til å helbrede

Sjeler som er i mørket.

Utvalgt for å lyse i verden.

FRYKT

Frykt ikke for været,

Men ha frykt for Gud

Som er allvitende.

Frykt den som høster grøden.

Så lenge det er dag,

Skal du leve med håp.

Frykt ikke for dagen i morgen.

Hver dag har nok med sin plage.

Men frykt Gud, som gjør levende

Og velger sine barn i tid og rom.

Frykt han som formet deg

Og gav deg barnekår.

MIN SØNN

Min sønn reiste ut i det fremmede

For å tjene seg rik, men mistet alt.

Bare min sønn kunne komme tilbake.

En dag skjedde det.

Min sønn viste seg i horisonten

Som en usynlig prikk.

Forlatt av sine venner kommer han

Barbeint og med fillete klær.

Min sønn kommer sakte mot farshuset,

Men er oppdaget av et bankende farshjerte

Som bøyer seg dypt, og takker Gud.

Min sønn som var død, er blitt levende.

Da skal bjellene klinge til fest,

Og alle mennesker, fjernt og nær,

Skal fryde seg – over denne skatten

Som nå er synlig for alle.

Denne ene er mer verdt enn hele verden.

Så høyt har Gud elsket oss

At vi skulle være hans barn i evighet.

FREMMED

Jeg er fremmed i det fremmede,

Hjemløs, uten et hvilested.

Bare ordet kan gi meg trøst

Og løfte meg or støvet.

I sannhet er jeg rastløs, og alene.

Men jeg har et håp i de levendes land.

Mine årer flyter, sjelen er varm,

Og mine øyner stråler av hans nærhet.

VIND

Vinden er hjemme overalt,

Men jeg har et hus som fortæres.

Vinden er kjent og fryktet,

Men jeg er en ukjent soldat.

Den som har sannhet i sin munn,

Kan reise seg or støvet.

Den som har ånden, og nåden i Gud,

Kan fly som ørnen.

Vinden raser, og tar med seg by og land.

Men jeg er en båt på fjorden

På vei til andre siden,

Der vinden er som en pust av ånd

Blant de hellige.

BARN

Barn har vinger.

De flyr med sine lengsler og håp,

Og blir trøstet til de kan bære sin egen kropp.

Barn er inderlig til stede i alt,

Og suger til seg av livets frukter.

Barnet løfter den eldre slekt

Og lyser i møte med verden.

Alt blir forvandlet, når barna kommer til oss.

De flyr med sine vinger og regjerer.

De har livet, og bruker det til takk og pris.

Barnet fyller hele rommet

Med en guddommelig kraft, en glede

Som forplanter seg i vegger og tak.

Ånden fører barnet inn i en ny atmosfære,

Hvor de kjenner seg hjemme, og er elsket.

POESI

Elskede kvinne, svar meg.

Er historien rett,

Når det uendelige havet tier

Om vår søster og bror?

Lenge visste vi at engler fins,

Og at åpenbaringer

Kommer til den enkelte som lys

Fra en åpen himmel.

Kjærligheten forteller sannhet

Når vi tar imot med et rent hjerte.

Fattige og rike får etter fortjeneste,

Som en fotballspiller.

Verden røver ifra oss tid og krefter.

Men en dag får vi igjen, det vi ikke hadde.

Livet er en gåte fra evigheten.

Lys er poesi for engler.

ÅPEN HIMMEL

En kirke under åpen himmel,

Er en levende kirke.

Når kirken slår sprekker,

Går kraften ut.

Under åpen himmel synger fuglene,

Og barna synger som engler.

De bærer budskapet høyere opp,

Så liv kan bli forvandlet.

I begynnelsen var kjærligheten,

Og himmelen var i rommet.

I dag kjenner jeg en god atmosfære,

Men undrer meg over verdens ende.

KROPPEN

Denne rustningen jeg bærer

Varer kanskje hundre år.

Men når erkeengelen befaler

At jeg skal reise, må jeg gå.

I kampens hete må jeg være klar.

Sjelen kan ikke nøle

Når beslutningen er tatt.

Det er akkurat som i trafikken.

Kroppen er som en brynje

Som holder seg varm hver dag.

Den kan ikke fly som ørnen,

Men ånden kan løfte vår sjel.

TILGIVELSE

Jeg ligger på jorden

Og ber om tilgivelse.

Jeg får ikke søvn, før alt er tilgitt.

Alt som er bak, ligger foran

Og stenger veien min.

Gi meg en hånd fra ditt alter,

Så jeg kan få fred.

Jeg ligger med follede hender

Og tar imot din nåde.

Mitt hjerte banker for sannhet,

Nøkkelen til paradis.

Jeg leser i skriften, og får syner

Om livet bak død og grav.

Jeg kjenner at livet svømmer

I lyset og nådens hav.

TYDELIG

Ser jeg tydelig

Spor i snø og sand og stein?

Ser jeg Mesteren bak alt,

Som skapte himmel og jord?

Ser jeg Gud lam?

Med tomme hender går jeg ut,

Og alt jeg har, er arvet gods.

Med blanke sverd, med reine ord

Skal jeg trø veien her på jord.

Mitt liv er stort.

Ser jeg den tomme hall

Med hvelving i blått, og stjernehær?

Ser jeg den hellige, skaperen,

Som gav oss sitt bilde og navn,

Så vi kan leve?

Med speil kan jeg se mitt ansikt.

Og sjelen setter spor.

Alt som skjer i verden er avtrykk

Av en kjærlig far og mor,

Når vi er i lyset.

ASFALT

Asfalten sprekker, murer brytes ned.

Dag og natt taler for døve.

Vi ser, men er blinde for sannheten.

Ordet forteller at det skal skje

Store omveltninger med vanskelige tider.

Det hellige alter blir knust,

Kirker brenner ned, og mennesker

Ser syner, og begynner å tro på Gud.

Ingen kan knuse lyset, som er en kilde

For levende og døde. Selv trærne

Tørster etter lys, og levende vann.

TRÅDEN

Noen har vevd,

Noen har tvinnet tråden.

Den ene holder lampen.

Alle mennesker ser lyset,

Men vet ikke rekkevidden.

Tråden i en fortelling hjelper oss

Å se mening i ordet.

Setningene henger sammen

Som løkker i en kjetting.

Alt blir en helhet.

Tråden knytter menneskene sammen

Til et folk, en kirke, en tro.

Vi kjenner sannheten.

Våre kar blir fylt med levende vann,

Så vi kan leve.

Vårt hjerte og sinn får en hellig kraft

Som åpner for ånden.

At vi er på heimvei, forteller barnet.

Når såkornet er kommet i jorden

Spirer frøet, og åkeren blir gul.

Her er mat nok for hele verden,

Og nåde for våre sjeler.

LAND

Et land består også av barn.

Og kulden kommer til alle.

Lengselen til det gode liv roper i oss

Som kurr fra duer.

Vi er i pakt med det evige, men vil leve

I dette landet med melk og honning.

Vi drømmer om paradis på jord.

H.Kihle-Ill.

LYS OVER LIVET - Poesi 2019-2 Side 28-35 *Sigve Lauvaas

R.Larssen-Ill.

Side 28-35

LYSET

Lyset er over meg.

Ordene lyser i meg.

Ensomheten blir borte.

Fyrtårnet blinker.

Mine søsken holder seg i ro

Under stjernebusker.

Lytt til lyset. Lytt bare

Mens du lever.

Der finnes en søyle av lys,

Et kunstverk som må oppdages

Før alt er forbi.

Bak alle fjell er et lysgitter

Med navn på våre sjeler,

En lampe for alle barn

Som søker gullporten.

Der blir lyset forvandlet

Til ordet som skaper.

HEMMELIG

Alt usynlig er hemmelig.

En hemmelig glede er brød som varer,

Ord som skaper, hender som helbreder,

Lys som åpner stengte dører.

Det er hemmelig at jeg får tilbake

Det jeg aldri makter å gi.

I tidens mørke natt får jeg se et stort lys,

Og jeg får tilbake alt som er tapt.

Min sjel er en hemmelig skatt

Som lever i meg.

Min arvelodd er en dyr hemmelighet,

En uendelig rikdom, et pass

For tid og evighet, at jeg lever.

FRUKT

Frukten er moden i sol,

Og råtner i tiden.

Under et hardt regime må jeg leve

Og tørke svetten.

Barbeint går jeg og lengter

Til et nytt hjem.

Foran det mektige slottet

Lyser en kuppel av stål.

Og solen bøyer seg mot kveld.

Frukten etter vannflommen

Åpenbarer en ny tid.

Jeg lever nå, og lidelse tærer.

Snart blir jeg stående urørlig,

Stivnet som en saltstøtte,

Til solen vekker meg.

Frukten er moden.

Lykken blomstrer på andre siden.

Her er bare død og jammer.

Når tiden kommer,

Reiser jeg ikke tomhendt.

Jeg har en udødelig sjel.

FJELL

Jeg vil gå over fjellet

Før det blir dag.

Jeg følger en sti til grensen,

Og svømmer over.

Snart er jeg ved bekken som sildrer

Og bærer bud fra kilden,

At livet er en reise

Til himmelen roper navnet.

LÆR MEG

La meg få lys av ditt lys,

Så jeg kan skinne i mørket.

Lær meg å leve

Med flamme i min munn.

Lær meg å elske det levende lyset

Som setter sjeler i brann,

Og bygger for fremtiden.

Lær meg å se de forkomne i dalen,

Så alle kan våkne,

Og møtes igjen.

La meg få vandre i det heftige lyset,

Så dalen kan fylles

Av omsorg og glede.

Og ørken skal bli frodig beiteland.

SÅKORN

Gi meg et såkorn

Så jeg kan så i lyset.

Gi meg vokster og høst

Så grøden kan lyse i verden.

Gi meg et vennlig ord,

En ny dag med vakre blomster.

La meg møte venner,

Og skap i meg en glød for verden.

Lær meg å elske

Det som er fortapt.

Plant et såkorn i verden

Med fremtid og håp.

LEVENDE

Levende kirker,

Mennesker i lyset,

Fjell som viser vei:

Alt dette forteller om liv,

Kraft, og et veldig brus

Fra en annen virkelighet.

Verden blir vakker

Når en kjenner veien,

Og hører fuglene som kvitrer.

Luften er varm og god

Og menneskene rundt oss

Lever i den samme arena.

I begynnelsen var kjærlighet,

Og vi mistet kraften.

Nåden kommer med ny kraft

Så vi kan leve og kjenne sannheten.

Vi undrer oss over livet,

Som er en gave hver dag.

TID

Tiden ruller.

Moren blir kveld.

Festen er over.

Tiden fløy med vinden.

Rundt oss er bare ørken.

Mumier, saltstøtter.

På andre siden er tulipaner,

Blåklokker, nellik.

Tiden feier over landskapet

Og gir oss føde hver dag.

Den holder hjulene i gang.

Selv i uår kan vi leve med tiden.

GLEMSEL

Glemselen er nærgående.

Skrivebordet hjelper.

Tastaturet forteller hva nå.

Viss ordene ikke kommer

Og anledningen byr seg,

Må vi lage en ny historie.

Noen finner det riktig å dikte

Utenfor virkeligheten.

Glemselen holder en fanget.

Barndommen smiler i oss

Til vi ligger på det siste.

Nå bobler fisken i tjernet.

Den ene ser seg i speilet.

Noen kommer, sier hun,

Og går til døren for å lukke opp.

BANKE PÅ

Om noen banker på,

Lukker du ikke opp.

Om du er ute og ser noen,

Går du glatt forbi, uten å hilse.

Selv naboen, kjenner du ikke.

Når telefonen ringer,

Lar du den bare ringe.

Det er ikke tid å bli forstyrret.

Du holder deg våken til langt på natt,

Og ingen vet hva du driver med.

Alene gløtter du i vinduet.

Og det blir morgen, og det blir kveld.

Varmepumpa virker ennå.

Ingen må ta fra deg bildene,

Men du husker ikke hvem det er.

STRØM

En strøm av mennesker.

Strøm i elven.

En strøm av biler.

Toget strømmer forbi,

Og kjenner seg ikke hjemme.

Mange flytter.

De skal vise sitt ansikt i byen,

Der alle strømmer

Som vind og ruskevær.

Den ene låser seg inne,

Og lever isolert fra strømmen.

Og ingen banker på.

Bitterheten kveler oss.

Den uskyldige blir skyldig,

Strømmen av mennesker

Forteller om rastløshet, rotløshet.

Her er ingen å betro seg til,

Og menneskene går til grunne.

DEN ENE

Den ene har glød i øynene.

Hun har oppdaget barndommens gate.

En flik av en svunnet tid er tilbake.

Med åpent ansikt ser hun bålet

Og alle vennene.

De er spredd i mylderet.

Den ene er engstelig for fremtiden.

Store gravemaskiner graver i gatene.

Torget med blomster, er historie.

Nå skinner reklameskilt av Mac Donald,

Der mor sydde klær til fattige.

Nå gjør staten alt.

INNSIKT

Ingen innsikt.

Jeg vet at katten har ni liv,

At tiden renner ut i havet,

Og at det er lurt å snu i tide.

Alle burde vokte sin munn

Og sin eiendom.

Når begeret flyter over,

Er vi på viddene.

Å ha innsikt koples til forstand

I den åndelige og fysiske verden.

Hvert menneske blir meislet

Så det skal passe for tid og evighet.

TALE

Vi taler med kroppen.

Hender og føtter er som søsken.

Alle deler på legemet har sin oppgave.

Det ånden er for sjelen,

Er kroppens byggverk for fellesskapet.

Alt er en tale til den verden vi lever i.

Hvert menneske er ikke alene.

Der står en skaper bak hvert ledd.

Den som ser i speilet, ser Guds bilde.

Vi er Guds hender og føtter på jord.

Vår kropp er Guds tempel.

La oss derfor tale Ordet, så lenge det er dag.

R.Larssen-Ill.

LYS OVER LIVET - Poesi 2019-2 Side 22-28 *Sigve Lauvaas

H.Kihle-Ill.

Side 22-28

GODT Å SE

Godt å møte fjellet

Og se vår gamle mor.

Skogen står traust mot vinden

Og vokser inn i vår hjerterot.

Søster og bror skal speide

Et bilde ved horisontens rand.

En sommer er i vente.

Det skal bli varmt i vest og nord.

Golfstrømmen rekker ut hånden

Og berører den norske kyst.

Med smil og tårer kan vi ta imot.

Med takk skal vi møte Gud.

Med takk skal vi gå til vårt arbeid

Og leve med alt vi har fått.

Som gull skal vi verne om barnet,

Og himmelen lyser i blått.

INST INNE

Inst inne har jeg en drøm

Om å nå lenger enn langt.

Jeg vil reise over alle hav,

Og speide en øde øy.

Jeg vil fly over alle fjell

Og finne mitt paradis.

Jeg vil lytte til stemmer i lyset,

Så himmelen kan vekke min sjel.

Jeg vil profetere om livet,

Og vandre med de hellige.

Jerusalem åpner mitt øye.

Mitt hjerte er Guds øyensten.

VÅRBARN

Vårbarn, solbarn,

En evig skatt mellom himmel og jord.

Å leve i spenning mellom liv og død,

Er en kamp som alle må overvinne.

Høstbarn, vinterbarn,

Begeret er fullt til randen,

Og jorden fryser til.

I dag er vårbarn et tegn på overflod

Av hellige gaver, av tanker

Som vekker liv av mold.

UANSETT

Uansett er menneskene vakre,

Med kropp og sjel.

Leppene forteller, og kysser

Med latter og lys.

Uansett fører menneskene verden

Mot det dype hav,

Mot avgrunnen som venter

Den som kysser støvet.

Uansett er himmelens kupler tente,

Og jorden sviver rundt seg selv

På sin vandring i det ukjente,

I søken etter et evig hjem.

Uansett er ansiktet sjelevinner.

Det forteller et gammelt språk

Om høytid og lysår,

Om blå fjell bak død og grav.

GÅ UT

Gå ut på gatene

Mens klokkene tikker.

Gå på torget og velg dine frø.

Gå ut for et måltid mat,

Eller møt noen i parken.

Du er sulteforet på kjærlighet

Og søker et brennende hjerte.

Gå ut i sol og regn,

Og la vinden føre deg videre

Der rubler og dollar har mistet verdi.

Der vil du se hvem du egentlig er.

Gå ut gjennom knuste vindu

Og finn friheten i bygdenorge,

Som en tegning i rødt hvitt og blått.

REIS

Reis til en øy. Island kaller.

Det færøyske samfunn roper

Og danser som blomster.

Reis til de nye landskap i vest,

Der dine egne har stiftet bo.

Lær noe nytt av å reise

Med et åpent sinn.

Reis fra kjellerleiligheten til Paris

Eller New York. Og se,

Alle er sårbare. Vi lever i bølger

Med kurs for landgang.

Reis til et land med kløfter

Og skrikende fugl, levende barn

Som våkner av mareritt.

Reis til det lysner.

FORBI

Med nedbøyd hode går du forbi.

Du hilser aldri ”god dag”.

Du banker aldri på min dør,

Men går rolig forbi. ”Adjø”.

Det ligger i din natur å gå forbi.

Du tenker på alt som skjer.

Når telefonen ringer, mumler du litt,

Og tier til alt er stilt.

Du stenger deg inne i deg selv,

Og går på en landevei.

Du rusler og går under stjerner i blått,

Og glemmer å tenke på Gud.

Med nedbøyd hode er begeret fullt

Av tanker som snurrer sin vei.

Du fatter ei faren når du er blind,

Og ingen kan følge deg hjem.

Med åpen dør er du reist i vind.

Adressen er ikke kjent.

De leter i måneder, og søker et spor.

Du er elsket for den du er.

Du har dype røtter, og blir ikke glemt.

Ditt navn skal gå verden rundt.

En dag skal de smile ved kongens bord.

Du er arving til Kapp Det gode håp.

SPEIL

Elven speiler trær og fjell,

Som bøyer sin sterke kropp.

Og vannet risler gjennom alt,

Som luft og lys og tid og oss.

Mens dyra gresser åpnes en grind,

Og heggen blomstrer bak.

Mitt unge hjerte skjelver litt

Når trollet banker på - med kraft og gru

Så fjellet går i knas.

BLOMST

Du, min vesle blomst i hagen,

Kom nærmere min dør.

Du som går med stolte føtter

Og tigger sol i nord og sør,

Kom med all din prakt til huset

Så jeg ser deg dag for dag.

Dine blader gir meg honning.

Du er blomsten i min stue,

Og jeg favner deg igjen

Med kjærlighet.

LYKTESTOLPER

Den gang kjempene levde

Var lyktestolper levende dyr.

De speidet i mørket og lyste for alle

Og glemte deg selv.

Om Melkeveien ikke fantes,

Var lyktestolper en oase av lys

Som følgte oss over verden

Som en guvernante fra Paradis.

I dag er lyktestolper en kunstig blomst

Som er satt ned i et mønster

Langs veier og gater.

De speider i mørket etter mennesker

Som famler med frosne hender

Og venter på Døden eller Gud.

GLAD

Har du noen å være glad i,

Så favn den skatten for alt den er verdt.

De som åpner en dør for andre,

Får gjensvar før natten kommer.

Bare lyset kan frelse en sønderbrutt sjel.

MILD VINTER

Himmelen kommer inn.

Dagen kommer med bleke lysstråler

I tak og vegger. Vår åndedrag

Settes på prøve. Himmelen er nær,

Og vi finner tonen.

Litt vedfyring og sang,

Så går alt lettere. Vi puster vinter

I et gammelt hus. Rimfrosten stiger,

Og vi ser duggperler i trær og ansikt.

De elskede finner hverandre.

Om vinteren rekker ut sin hånd,

Må vi tåle å ta imot. Det er kanskje

Et løft til en annen tid

Som er renere, mer ekte enn før.

Og himmelen jubler i stjerner.

FØRST

Hvem kom først til bålet,

Hvem bygde når alt var ferdig?

Vi bærer skyggen med oss.

Vi drømmer om en uendelig vei.

Døden er langt borte.

Vi speiler oss i hverandre.

Det levende håpet stopper ikke

Når vi er blitt tretti eller hundre.

Den som snur seg har ingen fremtid.

Bålet brenner så lenge det er tid.

Den som dør tar tiden med seg i graven.

Når vår gjerning er gjort

Kan vi speile Gud.

Hvem skapte hele verden,

Og hvem gav seg selv som et offer

For at vi skulle leve?

SKULDER

Skulder ved skulder går vi

Langs veien

Og hører felelåt og kammermusikk.

Våre indre drømmer våkner

Til et høyere plan ved skogkanten.

Skulder ved skulder åpner vi oss,

Så vi kan glede oss som barn

Over det grenseløse livet.

Vi har seiret over hverandre,

Og favner blomster og himmelen

For det som har skjedd.

Stjernene spiller til dans, og vi er med

Som et føl i vårens kronåker.

ORD

En natt er ordene tydelige speil,

Levende blomster, fuglekvitter,

Varme hender som favner min kropp

Og gjør meg levende som morgenlyset.

Det kommer en dag, en morgen

Med barnehender i vinduet som roper

Etter en ukjent gud, en begivenhet

Av overnaturlig karakter, at døde står opp.

Ordene kommer og går.

Det er som å tenne bål, slukke og tenne.

Ordene lever i meg som frø som spirer

Og dør når høststormene setter inn.

H.Kihle-Ill.