 |
| K.Herredsvela-Ill. |
Side 15-21
SPRÅK
Vi kan
ikke leve uten et språk,
Uten ord
som varmer og gløder.
Det
eneste vi trenger, er ordet
Som lyser
i mørke, som former vår sjel.
Naturen
har et språk som utfolder seg
Under sol
og skyer. Det synger navnet.
Lær deg
et språk, mens det er dag,
Og dine
muskler og sanser speider ordet.
Dyrk
språket, mens det ennå er tid.
La livet
ditt lyse språket fra hav til hei.
På alle
våre veier er språket gyldig,
Som et
pass for tid og evighet.
HAV
Det
stormfulle havet, er et minne.
Det
lunefulle, barske og trolske,
Roper i
oss når natten kommer.
Havet
minner oss om dønninger
Under
tidens skiftende språk.
Vi er
ikke engler. Men våker som fugler
På
fjellveggen, og hever stemmen
Når havet
slår mot land.
Barndommens
kyst er utfordrende,
Men trygg
under hvite vinger.
Båtene
gjør seg klar, og stikker til havs
Som en
nattevåk, en speider.
Havet
åpner sine sluser, og tar imot.
Med sitt
nærvær, holder det menneskene,
Og lyser
som Mor Norge med barnet.
USYNLIG
Jeg søker
den usynlige,
Som
alltid er synlig
I alt som
er skapt.
Jeg søker
lyset som lyser i mørket
Og gir
oss en forsmak
Bak død
og grav.
Jeg
hviler i ordet
Som åpner
mitt hjerte,
Som
vekker og trøster
Sitt
elskede barn.
I
BEGYNNELSEN
Vi
snakker om den dyre arv
Fra
begynnelsen til verdens ende.
Vi
snakker om en ukjent størrelse,
En kilde
som ingen kjenner dybden av.
Den
første sang, ordet som ble menneske,
Det
hellige håndtrykk, evangeliet
Som ble
løftet inn i vår verden
Før vi
ble skapt.
I
begynnelsen var ordet,
Og av
ordet skapte Gud alt.
I
begynnelsen ble alt formet
Med en
bestemt hensikt.
Også vi
er del av dette skaperverket.
Vi har
mening og mål med vårt liv.
Varme
hender helbreder.
Varme
mennesker lever og lyser veien
Inn i en
ny tid.
UNDRING
Med
undring går vi omkring
Som
speidere
I en
uendelig verden.
Øst og
Vest, Sør og Nord
Møtes
over alle grenser.
Befolkningen
smelter sammen.
Himmelhjulet
dreier som et nav
I det
uendelige rommet.
Her
sitter vi på hver vår klode.
Vi uhører
til, og undres som barn
Over alt
som skjer.
Tidevannet
kommer og går.
Fiskene i
havet flytter.
Og vi flytter
tettere sammen
Men
barndommen rike er hellig.
HAVET
Rundt oss
er havet,
Og havet
stiger over land.
Men der
finnes øyer, tusenvis av øyer,
Og stier
til det grenseløse landet.
Havet går
over sine bredder,
Men båten
seiler sin sjø.
Folk på
øyene spiller gitar og synger
Mens
bølgene slår og slår.
Har jeg
forlatt heimen.
Barndommens
rike er penslet med gull.
Venner er
viktigere enn før,
Men vi
vet det ikke, før det er for seint.
DIAMANT
De sier:
Du er en diamant.
De
snakker om stjerner og sol,
En lysstråle
eller blomst.
Du er en
skatt.
Jeg
undrer meg over været,
Som
skifter hurtigere nå.
Det er
som tiden har hast,
Og drar
alt med seg.
Diamant
eller perle, du er ung
Og har
fremtiden i vente.
Ingen kan
frata deg håpet
Om å
finne gull.
Den ene
vet alt, og regjerer.
Vi er
bare delegater i et puslespill,
Og må
følge hjulet.
En dag er
alle en diamant.
STILLE
Høsten
kommer stille,
Og
vinteren kommer med tøfler.
Den
tasser over alle fjell
Og legger
seg mykt som et laken.
Det
gløder i stillhetens natt
Over hav
og tjern.
Stillheten
speiler seg i himmelbuen.
Jorden
sover med tyngde og kraft.
Våren
kommer med hjerteblader,
Og
fugleunger og glade barn.
Det
spiller i strenger fra alle kanter.
Livet er
vakkert. Velsign oss i dag.
ET BILDE
Sigd i
åker, sigd i måne,
Sigd over
himmel og hav.
All
jorden våker over Kairos tempel.
Den ene
våker over Israels barn.
Hva skjer
der ute når solen stiger,
Når lyset
gjennomborer ditt hus?
Hvor er
ditt øye når kvelden kommer
Og
himmelen blir rød og gul.
Snart
kommer en ny dag i horisonten.
Den
stiger inn i vår verden
Og
smelter frosne hjerter.
Tiden
spinner som et rokkehjul.
Solen er
porten som åpner og lukker.
Vi er
beger som fylles med kraft.
Vi
speiler himmelens øye, og lever
Som et bilde
av Gud.
TID
Når
lysene slukkes
Og tiden
går ut,
Da løftes
tusen stjerner.
Tiden
kneler og legger seg flat.
Den
tjener oss med alt den har.
Tiden er
livet vi mister.
Se,
bladene er grønne en liten stund.
Så blir
det høst på jorden.
Vinteren
kommer og banker på.
Da fryser
skogen.
Men,
lyset varmer med all sin glød
På andre
siden.
Så fører
tiden oss bort med makt,
Uten vi
vet det.
BARNDOM
En dag er
barndom,
Skyer som
reiser, vind som drar.
Fort er
tiden borte som en røyk.
Det var
komfortabelt å bo i et hus.
Men vi
tenkte ikke over det.
Alt var
nærvær og myke puter,
Et
eventyr i undring og spenning.
Speiding
etter nyheter, kunnskap
Om det
virkelige livet,
Og alt
som låg bak.
Dagene
fløt i luften, og gjemte seg
I mørk
natt, i det uendelige rommet.
Men lyset
kom tilbake og favnet alle.
Uten
denne himmelske kjærlighet,
Var vi
alle døde.
Ord som
ble til, navn som formet livet
Blir
aldri glemt. Lyset og mørket
Gikk hånd
i hånd. Nærhet til familie
Og venner
utviklet seg til et språk.
Vi hadde
en identitet som løftet oss
Stadig
høyere, i det ukjente rommet.
LYS
Natten er
et skip som kommer
Med lys
og varme.
Det
skrøpelige blir som stål,
Og trær
vokser.
Skogen
lyser i solen,
Og
speiler seg i menneskene
Som bor
der.
Lyset
taler inn i vårt hjerte
Og
forkynner fred.
JUNI
Denne
junidagen med grønne blad
Løfter
oss ut i hagen.
Her
springer blomster, og nikker og ler.
Gud Fader
har skapt alt i sammen.
Det lyser
så klart, det lyser
I
skogsstjernebål.
Og
himmelen legger seg flat som en strek
Og kjeler
om barnet som leker.
Skogen er
vakker, og ung som en brud,
Den
ligger og lokker ved stammen.
Og
unggutten går som en prins i dag
Og
drømmer i en hvitkledd sommer.
Det skal
komme en høst, og vinter med,
Men nå
danser kalver på bøen.
Juni er
vakker, og kvelden er sval,
Og fela
slår springar med smalen.
Og lyset
bølger fra hav til hei.
Og
doggdråper flyr som fugl fra grein.
Nå er det
sommer, og vår i vind.
Det
kribler over hele kroppen.
UNDER
Under
over alt som skjer
I hagen
min.
Under
over under på himmelen
Når våren
kommer,
Og alt
blir som et fargespill
Med toner
fra en annen verden.
Naturen plystrer,
synger, jubler med
En stille
melodi.
At vi er
født, og lever nå
Er et under,
som et eventyr. |
| K.Herredsvela-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar