 |
| K.Herredsvela-Ill. |
Side 8-14
HØST
Høsten er
her nå.
Løvet
gulner, fuglene flyr.
Aldri mer
skal dagene bli mørke.
Høsten
skal gi styrke til en ny dag.
Av kornet
vokser nye korn,
Og
menneskene kan spise seg mette.
For å gi
liv, gav han alt.
Han døde
for at vi skulle leve.
Og det
ble morgen første dagen,
Et vindu
mot evigheten.
Livet
strømmer på.
Veien
over broen er farlig,
Men på
andre siden lyser porten
Mellom
liv og død.
GJENSYN
GJENSYN
Du kommer
til et land, til slekt og venner.
Gjensynsgleden,
omfavnelsen,
Vissheten
av nærhet, skaper styrke.
Vi
kjenner at vi hører til.
Svalen
flyr langt. Den kjenner veien.
Mange
mennesker reiser, men vet ikke hvor?
Deres
hjerter går i utakt,
Og sorgen
smitter.
Snart
synker jorden, og vi letter som engler.
Jorden
går inn i nattens mørke,
Mens vi
speider etter en stjerne.
Vi har et
levende håp.
STILLHET
Fyrtårnet
blinker i stille og storm.
Kysten
ligger åpen for været.
Jeg
speider min båt.
Jeg slår
meg til ro ved bålet
Som lyser
i natten.
Hjertet
mitt slår for seier
Mot
djevelens ondskap og løyner.
Stillheten
høres som en stemme
Fra andre
siden av havet.
En tone
fra tusen engler
Synger om
å leve i lyset.
Under meg
er planter og dyr
Som bader
i hellig fred.
Menneskene
trøster seg til ordet
Som brød
og kjærlighet.
SVING
Jeg
svinger meg mellom greiner
I en
nyoppdaget skog.
Dette er
ikke museum, men en gåte
Om å
finne seg selv.
Her kan
vi høre navnet, og lytte til englekor.
Jeg
sitter ved peisen og maler
Et bilde
av den usynlige Gud.
På
orgelkrakken i kirken
Spiller
Beethoven og Bach.
Begge er
vant med tangenter,
Og løper
fra dur til moll.
SKRITT
Jeg går
og går
Og kommer
ikke til døren.
Labyrinten
gjennom livet
Er et
bilde på alt.
Klokken
svinger. Trærne svinger
Etter
vindens hastige jag.
Det
stormer rundt Biscaya,
Og jeg
går noen skritt videre.
Kunsten
er å stige høyt.
Noen vil
synge, andre le.
Jeg
rusler med små skritt
Med det
evige mål for øye,
Å finne
fram mens det ennå er tid.
BARN
Barn flyr
hjem til kvelds,
Spiser og
sover.
De våkner
av rare lyder i veggen.
Det er
fugler som bygger reir.
Barn
sover og drømmer om livet
Som
venter, steg for steg.
De ser
skygger av fugler som flyr
Over alle
grenser.
Barn
kjenner seg hjemme
Når de
blir elsket.
De har jo
ikke vært her så lenge.
Barn er fremtidens
vinger.
Mellom
gamle murer ser du Oljeberget,
Som lyser
mot himmelen.
Tusen
barn flokker seg sammen
Og tar
farvel.
IDEER
Ingen
ideer kan samles i en låve.
Med våre
hender kan vi så korn
Som lyser
i hverdagen.
Ingen har
en dobbeltgjenger,
Men alle
har en bror og en søster.
Det er
bare å ringe.
Mens
ravnene skriker, kan vi be
Om alt vi
ikke har fått gjort.
Tiden
strekker ikke til.
MONUMENT
Vi går
forbi monumenter,
Og løfter
på steiner.
Fjell må
bestiges før vi legges i grav.
Muren er
høy, og jeg skriver
Navnet
over alle navn.
Hele
jorden er jo et monument
Over alt
som gikk galt.
Oppstandelsens
morgen lyser
Fra en
stille blomstereng.
Jeg går ut
i hagen, og bekjenner min synd,
Og leser
de gamle skrifter om veien
Og arven
jeg har.
Uforstyrret,
og begeistret av historien,
Kan jeg
legge meg til hvile.
Dagen
ebber, og mørket faller tungt
Over land
og hav.
DYP SØVN
Du er i
nervene mine.
Du sender
dine stråler ut
Som et
måneskinn.
Og
stjernene spiller på lag.
Som et
hav er mine drømmer.
Og jeg
henter meg inn
Fra
stormen som raser i oss.
Jeg sover
dypt.
Jeg
tenner et lys,
Og sover
videre i natten.
Mine
hender har rørt ved skriften
Som taler
alle språk.
SEKUND
Et sekund
går forbi.
Livet er
nær ved grensen.
Jeg
stanser, og er usikker.
Jeg forfølges
av usynlige makter,
Og roper
i ditt bilde.
Nåden
hjelper i tiden.
Hvert
sekund er en gave.
Jeg spør
ikke lenger om tid og sted,
Men
følger sporet.
En dag
skal strengen klippes av.
Den som
elsker ordet, ser meg.
Tiden
rulles sammen som en sekk
Og legges
på bålet.
Jeg går
glad over fjellet
Til den
evige byen.
LYS
Lys over
heimen og dalen.
Jeg ble
skapt, og født en vinternatt
Under
stjernerskrud.
Med
engler på alle sider
Ble jeg
løftet av nattlyset
Inn i
eventyret.
I alle
dager har lyset følgt meg,
Og formet
meg til den jeg er.
Gjennom
mørket søkte jeg nåde,
Og
himmelen åpnet seg.
Mine
øyner ble kraftfulle speil.
Jorden
ble en fødestue, et stoppested
På en
uendelig reise til det nye landet,
Hvor
markene er grønne
Og åkeren
lyser av korn.
DAGER
I det
fremmede tilbringer du dine dager,
Men i
nøden vender du heim.
Min sønn
har et annet land i sikte.
Dager og
netter er jeg våken,
Og tenker
på mine kjære.
I det
fremmede er ingen fremtid.
Solen
stiger og synker.
Du kommer
tilbake med et dryppende hjerte,
Og søker
ly under gamle trær.
Her skal
du bygge ditt hus, og leve
Den
stunden vi har igjen.
Hver dag
er lønn for strevet.
Du er
født inn i en grenseløs heim.
VÅRE ORD
Leppene
taler.
Våre ord
er løst fra skulderen.
Det som
er sagt, kan ikke tas tilbake.
Så, vokt
din tunge,
Og bli en
ridder, et speil.
Alt, hva
du enn har, skal du gi alt.
Vi er
evighets vandrere.
Veien går
i bølger, som havet.
Livet er
den eldgamle gåte.
Vi skal til
en annen heim.
SVAR
Det endelige svaret
På alle
våre spørsmål,
Skal
åpenbares, steg for steg.
Hør hva
vi har i vente
På andre
siden av havet.
Der
hyrden går, skal vi følge med.
Portene
åpnes mot kveld,
Og sauene
sankes i lader og hus.
Navn blir
ropt opp i trengselen,
Og du er
ikke alene.
ØY
Ingen er
alene, som kjenner navnet.
På en
jordisk øy kan vi juble
Over
nærvær av nåde.
Døden er
taus og kald.
Livet er
overjordisk, hellig.
Den ene
bor i alt som er skapt.
På en
jordisk øy, der alle er søsken,
Lyser
vårt paradis.
 |
| K.Herredsvela-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar