 |
| H.Kihle-Ill. |
UTVALGT
Utvalgt i
en gåte,
Overøst
av kjærlighet,
Elsket
for den du er.
Klinten
er skilt fra hveten.
Kornet
får oppmerksomhet
Som gull
i hverdagen.
Utvalgt
som Adam
Av en
allvitende skaper,
Overøst
av kraft og varme.
Du er
blant dine egne,
Og reiser
deg or støvet,
Med kurs
for Det gode håp.
Utvalgt av
nåde til å helbrede
Sjeler
som er i mørket.
Utvalgt
for å lyse i verden.
FRYKT
Frykt
ikke for været,
Men ha
frykt for Gud
Som er
allvitende.
Frykt den
som høster grøden.
Så lenge
det er dag,
Skal du
leve med håp.
Frykt
ikke for dagen i morgen.
Hver dag
har nok med sin plage.
Men frykt
Gud, som gjør levende
Og velger
sine barn i tid og rom.
Frykt han
som formet deg
Og gav
deg barnekår.
MIN SØNN
Min sønn
reiste ut i det fremmede
For å
tjene seg rik, men mistet alt.
Bare min
sønn kunne komme tilbake.
En dag
skjedde det.
Min sønn
viste seg i horisonten
Som en
usynlig prikk.
Forlatt
av sine venner kommer han
Barbeint
og med fillete klær.
Min sønn
kommer sakte mot farshuset,
Men er
oppdaget av et bankende farshjerte
Som bøyer
seg dypt, og takker Gud.
Min sønn
som var død, er blitt levende.
Da skal
bjellene klinge til fest,
Og alle
mennesker, fjernt og nær,
Skal
fryde seg – over denne skatten
Som nå er
synlig for alle.
Denne ene
er mer verdt enn hele verden.
Så høyt
har Gud elsket oss
At vi
skulle være hans barn i evighet.
FREMMED
Jeg er
fremmed i det fremmede,
Hjemløs,
uten et hvilested.
Bare
ordet kan gi meg trøst
Og løfte
meg or støvet.
I sannhet
er jeg rastløs, og alene.
Men jeg
har et håp i de levendes land.
Mine årer
flyter, sjelen er varm,
Og mine
øyner stråler av hans nærhet.
VIND
Vinden er
hjemme overalt,
Men jeg
har et hus som fortæres.
Vinden er
kjent og fryktet,
Men jeg
er en ukjent soldat.
Den som
har sannhet i sin munn,
Kan reise
seg or støvet.
Den som
har ånden, og nåden i Gud,
Kan fly
som ørnen.
Vinden
raser, og tar med seg by og land.
Men jeg
er en båt på fjorden
På vei
til andre siden,
Der
vinden er som en pust av ånd
Blant de
hellige.
BARN
Barn har
vinger.
De flyr
med sine lengsler og håp,
Og blir
trøstet til de kan bære sin egen kropp.
Barn er
inderlig til stede i alt,
Og suger
til seg av livets frukter.
Barnet
løfter den eldre slekt
Og lyser
i møte med verden.
Alt blir
forvandlet, når barna kommer til oss.
De flyr
med sine vinger og regjerer.
De har
livet, og bruker det til takk og pris.
Barnet
fyller hele rommet
Med en
guddommelig kraft, en glede
Som
forplanter seg i vegger og tak.
Ånden
fører barnet inn i en ny atmosfære,
Hvor de
kjenner seg hjemme, og er elsket.
POESI
Elskede
kvinne, svar meg.
Er
historien rett,
Når det
uendelige havet tier
Om vår
søster og bror?
Lenge
visste vi at engler fins,
Og at
åpenbaringer
Kommer
til den enkelte som lys
Fra en
åpen himmel.
Kjærligheten
forteller sannhet
Når vi
tar imot med et rent hjerte.
Fattige
og rike får etter fortjeneste,
Som en
fotballspiller.
Verden røver
ifra oss tid og krefter.
Men en
dag får vi igjen, det vi ikke hadde.
Livet er
en gåte fra evigheten.
Lys er
poesi for engler.
ÅPEN
HIMMEL
En kirke
under åpen himmel,
Er en
levende kirke.
Når
kirken slår sprekker,
Går
kraften ut.
Under
åpen himmel synger fuglene,
Og barna
synger som engler.
De bærer
budskapet høyere opp,
Så liv
kan bli forvandlet.
I
begynnelsen var kjærligheten,
Og himmelen
var i rommet.
I dag
kjenner jeg en god atmosfære,
Men undrer
meg over verdens ende.
KROPPEN
Denne
rustningen jeg bærer
Varer
kanskje hundre år.
Men når
erkeengelen befaler
At jeg
skal reise, må jeg gå.
I kampens
hete må jeg være klar.
Sjelen
kan ikke nøle
Når
beslutningen er tatt.
Det er
akkurat som i trafikken.
Kroppen
er som en brynje
Som
holder seg varm hver dag.
Den kan
ikke fly som ørnen,
Men ånden
kan løfte vår sjel.
TILGIVELSE
Jeg
ligger på jorden
Og ber om
tilgivelse.
Jeg får
ikke søvn, før alt er tilgitt.
Alt som
er bak, ligger foran
Og
stenger veien min.
Gi meg en
hånd fra ditt alter,
Så jeg
kan få fred.
Jeg
ligger med follede hender
Og tar
imot din nåde.
Mitt
hjerte banker for sannhet,
Nøkkelen
til paradis.
Jeg leser
i skriften, og får syner
Om livet
bak død og grav.
Jeg
kjenner at livet svømmer
I lyset
og nådens hav.
TYDELIG
Ser jeg
tydelig
Spor i
snø og sand og stein?
Ser jeg
Mesteren bak alt,
Som
skapte himmel og jord?
Ser jeg
Gud lam?
Med tomme
hender går jeg ut,
Og alt
jeg har, er arvet gods.
Med
blanke sverd, med reine ord
Skal jeg
trø veien her på jord.
Mitt liv
er stort.
Ser jeg
den tomme hall
Med
hvelving i blått, og stjernehær?
Ser jeg
den hellige, skaperen,
Som gav
oss sitt bilde og navn,
Så vi kan
leve?
Med speil
kan jeg se mitt ansikt.
Og sjelen
setter spor.
Alt som
skjer i verden er avtrykk
Av en
kjærlig far og mor,
Når vi er
i lyset.
ASFALT
Asfalten
sprekker, murer brytes ned.
Dag og
natt taler for døve.
Vi ser,
men er blinde for sannheten.
Ordet
forteller at det skal skje
Store
omveltninger med vanskelige tider.
Det
hellige alter blir knust,
Kirker
brenner ned, og mennesker
Ser
syner, og begynner å tro på Gud.
Ingen kan
knuse lyset, som er en kilde
For
levende og døde. Selv trærne
Tørster
etter lys, og levende vann.
TRÅDEN
Noen har
vevd,
Noen har
tvinnet tråden.
Den ene
holder lampen.
Alle
mennesker ser lyset,
Men vet
ikke rekkevidden.
Tråden i
en fortelling hjelper oss
Å se
mening i ordet.
Setningene
henger sammen
Som
løkker i en kjetting.
Alt blir
en helhet.
Tråden
knytter menneskene sammen
Til et
folk, en kirke, en tro.
Vi kjenner
sannheten.
Våre kar
blir fylt med levende vann,
Så vi kan
leve.
Vårt
hjerte og sinn får en hellig kraft
Som åpner
for ånden.
At vi er
på heimvei, forteller barnet.
Når
såkornet er kommet i jorden
Spirer
frøet, og åkeren blir gul.
Her er
mat nok for hele verden,
Og nåde
for våre sjeler.
LAND
Et land
består også av barn.
Og kulden
kommer til alle.
Lengselen
til det gode liv roper i oss
Som kurr
fra duer.
Vi er i
pakt med det evige, men vil leve
I dette
landet med melk og honning.
Vi
drømmer om paradis på jord. |
| H.Kihle-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar