LYS OVER LIVET - Poesi 2019-2 Side 28-35 *Sigve Lauvaas

R.Larssen-Ill.

Side 28-35

LYSET

Lyset er over meg.

Ordene lyser i meg.

Ensomheten blir borte.

Fyrtårnet blinker.

Mine søsken holder seg i ro

Under stjernebusker.

Lytt til lyset. Lytt bare

Mens du lever.

Der finnes en søyle av lys,

Et kunstverk som må oppdages

Før alt er forbi.

Bak alle fjell er et lysgitter

Med navn på våre sjeler,

En lampe for alle barn

Som søker gullporten.

Der blir lyset forvandlet

Til ordet som skaper.

HEMMELIG

Alt usynlig er hemmelig.

En hemmelig glede er brød som varer,

Ord som skaper, hender som helbreder,

Lys som åpner stengte dører.

Det er hemmelig at jeg får tilbake

Det jeg aldri makter å gi.

I tidens mørke natt får jeg se et stort lys,

Og jeg får tilbake alt som er tapt.

Min sjel er en hemmelig skatt

Som lever i meg.

Min arvelodd er en dyr hemmelighet,

En uendelig rikdom, et pass

For tid og evighet, at jeg lever.

FRUKT

Frukten er moden i sol,

Og råtner i tiden.

Under et hardt regime må jeg leve

Og tørke svetten.

Barbeint går jeg og lengter

Til et nytt hjem.

Foran det mektige slottet

Lyser en kuppel av stål.

Og solen bøyer seg mot kveld.

Frukten etter vannflommen

Åpenbarer en ny tid.

Jeg lever nå, og lidelse tærer.

Snart blir jeg stående urørlig,

Stivnet som en saltstøtte,

Til solen vekker meg.

Frukten er moden.

Lykken blomstrer på andre siden.

Her er bare død og jammer.

Når tiden kommer,

Reiser jeg ikke tomhendt.

Jeg har en udødelig sjel.

FJELL

Jeg vil gå over fjellet

Før det blir dag.

Jeg følger en sti til grensen,

Og svømmer over.

Snart er jeg ved bekken som sildrer

Og bærer bud fra kilden,

At livet er en reise

Til himmelen roper navnet.

LÆR MEG

La meg få lys av ditt lys,

Så jeg kan skinne i mørket.

Lær meg å leve

Med flamme i min munn.

Lær meg å elske det levende lyset

Som setter sjeler i brann,

Og bygger for fremtiden.

Lær meg å se de forkomne i dalen,

Så alle kan våkne,

Og møtes igjen.

La meg få vandre i det heftige lyset,

Så dalen kan fylles

Av omsorg og glede.

Og ørken skal bli frodig beiteland.

SÅKORN

Gi meg et såkorn

Så jeg kan så i lyset.

Gi meg vokster og høst

Så grøden kan lyse i verden.

Gi meg et vennlig ord,

En ny dag med vakre blomster.

La meg møte venner,

Og skap i meg en glød for verden.

Lær meg å elske

Det som er fortapt.

Plant et såkorn i verden

Med fremtid og håp.

LEVENDE

Levende kirker,

Mennesker i lyset,

Fjell som viser vei:

Alt dette forteller om liv,

Kraft, og et veldig brus

Fra en annen virkelighet.

Verden blir vakker

Når en kjenner veien,

Og hører fuglene som kvitrer.

Luften er varm og god

Og menneskene rundt oss

Lever i den samme arena.

I begynnelsen var kjærlighet,

Og vi mistet kraften.

Nåden kommer med ny kraft

Så vi kan leve og kjenne sannheten.

Vi undrer oss over livet,

Som er en gave hver dag.

TID

Tiden ruller.

Moren blir kveld.

Festen er over.

Tiden fløy med vinden.

Rundt oss er bare ørken.

Mumier, saltstøtter.

På andre siden er tulipaner,

Blåklokker, nellik.

Tiden feier over landskapet

Og gir oss føde hver dag.

Den holder hjulene i gang.

Selv i uår kan vi leve med tiden.

GLEMSEL

Glemselen er nærgående.

Skrivebordet hjelper.

Tastaturet forteller hva nå.

Viss ordene ikke kommer

Og anledningen byr seg,

Må vi lage en ny historie.

Noen finner det riktig å dikte

Utenfor virkeligheten.

Glemselen holder en fanget.

Barndommen smiler i oss

Til vi ligger på det siste.

Nå bobler fisken i tjernet.

Den ene ser seg i speilet.

Noen kommer, sier hun,

Og går til døren for å lukke opp.

BANKE PÅ

Om noen banker på,

Lukker du ikke opp.

Om du er ute og ser noen,

Går du glatt forbi, uten å hilse.

Selv naboen, kjenner du ikke.

Når telefonen ringer,

Lar du den bare ringe.

Det er ikke tid å bli forstyrret.

Du holder deg våken til langt på natt,

Og ingen vet hva du driver med.

Alene gløtter du i vinduet.

Og det blir morgen, og det blir kveld.

Varmepumpa virker ennå.

Ingen må ta fra deg bildene,

Men du husker ikke hvem det er.

STRØM

En strøm av mennesker.

Strøm i elven.

En strøm av biler.

Toget strømmer forbi,

Og kjenner seg ikke hjemme.

Mange flytter.

De skal vise sitt ansikt i byen,

Der alle strømmer

Som vind og ruskevær.

Den ene låser seg inne,

Og lever isolert fra strømmen.

Og ingen banker på.

Bitterheten kveler oss.

Den uskyldige blir skyldig,

Strømmen av mennesker

Forteller om rastløshet, rotløshet.

Her er ingen å betro seg til,

Og menneskene går til grunne.

DEN ENE

Den ene har glød i øynene.

Hun har oppdaget barndommens gate.

En flik av en svunnet tid er tilbake.

Med åpent ansikt ser hun bålet

Og alle vennene.

De er spredd i mylderet.

Den ene er engstelig for fremtiden.

Store gravemaskiner graver i gatene.

Torget med blomster, er historie.

Nå skinner reklameskilt av Mac Donald,

Der mor sydde klær til fattige.

Nå gjør staten alt.

INNSIKT

Ingen innsikt.

Jeg vet at katten har ni liv,

At tiden renner ut i havet,

Og at det er lurt å snu i tide.

Alle burde vokte sin munn

Og sin eiendom.

Når begeret flyter over,

Er vi på viddene.

Å ha innsikt koples til forstand

I den åndelige og fysiske verden.

Hvert menneske blir meislet

Så det skal passe for tid og evighet.

TALE

Vi taler med kroppen.

Hender og føtter er som søsken.

Alle deler på legemet har sin oppgave.

Det ånden er for sjelen,

Er kroppens byggverk for fellesskapet.

Alt er en tale til den verden vi lever i.

Hvert menneske er ikke alene.

Der står en skaper bak hvert ledd.

Den som ser i speilet, ser Guds bilde.

Vi er Guds hender og føtter på jord.

Vår kropp er Guds tempel.

La oss derfor tale Ordet, så lenge det er dag.

R.Larssen-Ill.