 |
| H.Kihle-Ill. |
Side 22-28
GODT Å SE
Godt å
møte fjellet
Og se vår
gamle mor.
Skogen
står traust mot vinden
Og vokser
inn i vår hjerterot.
Søster og
bror skal speide
Et bilde
ved horisontens rand.
En sommer
er i vente.
Det skal
bli varmt i vest og nord.
Golfstrømmen
rekker ut hånden
Og
berører den norske kyst.
Med smil
og tårer kan vi ta imot.
Med takk
skal vi møte Gud.
Med takk
skal vi gå til vårt arbeid
Og leve
med alt vi har fått.
Som gull
skal vi verne om barnet,
Og
himmelen lyser i blått.
INST INNE
Inst inne
har jeg en drøm
Om å nå
lenger enn langt.
Jeg vil
reise over alle hav,
Og speide
en øde øy.
Jeg vil
fly over alle fjell
Og finne
mitt paradis.
Jeg vil
lytte til stemmer i lyset,
Så
himmelen kan vekke min sjel.
Jeg vil
profetere om livet,
Og vandre
med de hellige.
Jerusalem
åpner mitt øye.
Mitt
hjerte er Guds øyensten.
VÅRBARN
Vårbarn,
solbarn,
En evig
skatt mellom himmel og jord.
Å leve i
spenning mellom liv og død,
Er en
kamp som alle må overvinne.
Høstbarn,
vinterbarn,
Begeret
er fullt til randen,
Og jorden
fryser til.
I dag er
vårbarn et tegn på overflod
Av
hellige gaver, av tanker
Som
vekker liv av mold.
UANSETT
Uansett
er menneskene vakre,
Med kropp
og sjel.
Leppene
forteller, og kysser
Med
latter og lys.
Uansett
fører menneskene verden
Mot det
dype hav,
Mot
avgrunnen som venter
Den som
kysser støvet.
Uansett
er himmelens kupler tente,
Og jorden
sviver rundt seg selv
På sin
vandring i det ukjente,
I søken
etter et evig hjem.
Uansett
er ansiktet sjelevinner.
Det
forteller et gammelt språk
Om høytid
og lysår,
Om blå
fjell bak død og grav.
GÅ UT
Gå ut på
gatene
Mens
klokkene tikker.
Gå på torget
og velg dine frø.
Gå ut for
et måltid mat,
Eller møt
noen i parken.
Du er
sulteforet på kjærlighet
Og søker
et brennende hjerte.
Gå ut i
sol og regn,
Og la
vinden føre deg videre
Der
rubler og dollar har mistet verdi.
Der vil
du se hvem du egentlig er.
Gå ut
gjennom knuste vindu
Og finn
friheten i bygdenorge,
Som en
tegning i rødt hvitt og blått.
REIS
Reis til
en øy. Island kaller.
Det
færøyske samfunn roper
Og danser
som blomster.
Reis til
de nye landskap i vest,
Der dine
egne har stiftet bo.
Lær noe
nytt av å reise
Med et
åpent sinn.
Reis fra
kjellerleiligheten til Paris
Eller New
York. Og se,
Alle er
sårbare. Vi lever i bølger
Med kurs
for landgang.
Reis til
et land med kløfter
Og
skrikende fugl, levende barn
Som
våkner av mareritt.
Reis til
det lysner.
FORBI
Med
nedbøyd hode går du forbi.
Du hilser
aldri ”god dag”.
Du banker
aldri på min dør,
Men går
rolig forbi. ”Adjø”.
Det
ligger i din natur å gå forbi.
Du tenker
på alt som skjer.
Når
telefonen ringer, mumler du litt,
Og tier
til alt er stilt.
Du
stenger deg inne i deg selv,
Og går på
en landevei.
Du rusler
og går under stjerner i blått,
Og
glemmer å tenke på Gud.
Med
nedbøyd hode er begeret fullt
Av tanker
som snurrer sin vei.
Du fatter
ei faren når du er blind,
Og ingen
kan følge deg hjem.
Med åpen
dør er du reist i vind.
Adressen
er ikke kjent.
De leter
i måneder, og søker et spor.
Du er
elsket for den du er.
Du har
dype røtter, og blir ikke glemt.
Ditt navn
skal gå verden rundt.
En dag
skal de smile ved kongens bord.
Du er arving
til Kapp Det gode håp.
SPEIL
Elven
speiler trær og fjell,
Som bøyer
sin sterke kropp.
Og vannet
risler gjennom alt,
Som luft
og lys og tid og oss.
Mens dyra
gresser åpnes en grind,
Og heggen
blomstrer bak.
Mitt unge
hjerte skjelver litt
Når
trollet banker på - med kraft og gru
Så
fjellet går i knas.
BLOMST
Du, min
vesle blomst i hagen,
Kom
nærmere min dør.
Du som
går med stolte føtter
Og tigger
sol i nord og sør,
Kom med
all din prakt til huset
Så jeg
ser deg dag for dag.
Dine
blader gir meg honning.
Du er
blomsten i min stue,
Og jeg
favner deg igjen
Med
kjærlighet.
LYKTESTOLPER
Den gang
kjempene levde
Var
lyktestolper levende dyr.
De
speidet i mørket og lyste for alle
Og glemte
deg selv.
Om
Melkeveien ikke fantes,
Var
lyktestolper en oase av lys
Som følgte
oss over verden
Som en
guvernante fra Paradis.
I dag er
lyktestolper en kunstig blomst
Som er
satt ned i et mønster
Langs
veier og gater.
De
speider i mørket etter mennesker
Som
famler med frosne hender
Og venter
på Døden eller Gud.
GLAD
Har du
noen å være glad i,
Så favn
den skatten for alt den er verdt.
De som
åpner en dør for andre,
Får
gjensvar før natten kommer.
Bare
lyset kan frelse en sønderbrutt sjel.
MILD
VINTER
Himmelen
kommer inn.
Dagen
kommer med bleke lysstråler
I tak og
vegger. Vår åndedrag
Settes på
prøve. Himmelen er nær,
Og vi
finner tonen.
Litt
vedfyring og sang,
Så går
alt lettere. Vi puster vinter
I et
gammelt hus. Rimfrosten stiger,
Og vi ser
duggperler i trær og ansikt.
De
elskede finner hverandre.
Om
vinteren rekker ut sin hånd,
Må vi
tåle å ta imot. Det er kanskje
Et løft
til en annen tid
Som er
renere, mer ekte enn før.
Og
himmelen jubler i stjerner.
FØRST
Hvem kom
først til bålet,
Hvem
bygde når alt var ferdig?
Vi bærer
skyggen med oss.
Vi
drømmer om en uendelig vei.
Døden er
langt borte.
Vi
speiler oss i hverandre.
Det
levende håpet stopper ikke
Når vi er
blitt tretti eller hundre.
Den som
snur seg har ingen fremtid.
Bålet
brenner så lenge det er tid.
Den som
dør tar tiden med seg i graven.
Når vår
gjerning er gjort
Kan vi
speile Gud.
Hvem
skapte hele verden,
Og hvem
gav seg selv som et offer
For at vi
skulle leve?
SKULDER
Skulder
ved skulder går vi
Langs
veien
Og hører
felelåt og kammermusikk.
Våre
indre drømmer våkner
Til et
høyere plan ved skogkanten.
Skulder
ved skulder åpner vi oss,
Så vi kan
glede oss som barn
Over det
grenseløse livet.
Vi har
seiret over hverandre,
Og favner
blomster og himmelen
For det
som har skjedd.
Stjernene
spiller til dans, og vi er med
Som et
føl i vårens kronåker.
ORD
En natt
er ordene tydelige speil,
Levende
blomster, fuglekvitter,
Varme
hender som favner min kropp
Og gjør
meg levende som morgenlyset.
Det
kommer en dag, en morgen
Med
barnehender i vinduet som roper
Etter en
ukjent gud, en begivenhet
Av
overnaturlig karakter, at døde står opp.
Ordene
kommer og går.
Det er
som å tenne bål, slukke og tenne.
Ordene
lever i meg som frø som spirer
Og dør
når høststormene setter inn. |
| H.Kihle-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar